Vindtur­biner til besvær

AFTENBLADET MENER: Ved 20–30 års alder vil vindturbinene våre gå ut på dato, og gå over til å bli miljøfarlig avfall. Kan de gjenvinnes?

Hvor skal avfallet gjøres av, når vindturbinene går ut på dato?
  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

Problemstillingen er ikke helt ny. Nå er det om lag 1500 vindturbiner i drift i Norge. Hver av dem har blader på inntil 70 meters lengde. Disse bladene er laget av kompositt, et materiale som oftest består av en blanding av plast og enten glassfiber eller karbonfiber. Litt av utfordringen er at dette materialet er vanskelig å resirkulere.

I og med at vindturbinene er relativt ferske i Norge, i alle fall i noe større skala, så har problemet vært heller lite. Få turbiner er demontert, og noen av dem er gravd ned i egne deponier under bakken. Noen få er eksportert til godkjent deponi i Nederland, mens noen ganske få er brent. Men hva skal skje om 20 – 30 år? Deponi under bakken kan neppe anses som spesielt bærekraftig.

Nå vet vi ikke helt hvor stor vindkraftutbyggingen i Norge egentlig vil bli. Men anslag antyder at vi i framtida kan ha 60.000 tonn turbinblader som skal håndteres. Danmark startet storskala utbygging av vindturbiner før Norge. Så tidlig som i 2030 vil danskene ha godt over 3000 vindkraftverk som skal tas ut av produksjon.

Nå har Nordisk Råd tatt et initiativ for å samordne arbeidet med avfallshåndtering når vindturbinene skal tas ut av produksjon. Både Norge, Finland og Sverige ønsker sammen med Danmark å finne brukbare løsninger. Det nordiske samarbeidet krever at hvert enkelt land tar sine saker opp, men med en felles oppfordring til alle involverte i det nordiske samarbeidet, er det å håpe at det bidrar til at Norden samlet jobber fram løsninger.

Utfordringen er ikke ukjent. Også fra olje- og gassproduksjonen er spørsmålet om fjerning av installasjoner viktig. Dette kan vokse fram til en relativt stor industri.

En ting er at de nordiske landene nå samarbeider om å finne gode løsninger. I tillegg bør selvsagt industrien selv, som høster av våre felles ressurser, bidra med teknologi og økonomi. I alle konsesjonene som er gitt står det at «konsesjonæren (ved nedleggelse) skal fjerne anlegget og tilbakeføre det til naturen».

Problemet er likevel hvor avfallet skal gjøres av. At de nordiske landene nå vil skape en felles nordisk strategi for å gjenvinne vindkraft på en bærekraftig måte, er et lite, men viktig steg på veien.

Les også

  1. Partiene svarer: Hvor mye skal vi bygge ut vindkraft på land?

  2. Erling kjøpte egen vindmølle – tjente inn investeringen på åtte år

  3. Jelsa vil forandres totalt av det grønne skiftet: – Så stort at det er skremmende

Publisert:
  1. Vindkraft
  2. karbonfiber
  3. Nordisk Råd

Mest lest akkurat nå

  1. Testet positivt? Dette gjør du

  2. Konen var skeptisk da de ringte fra «Mesternes mester»: – Hun hadde aldri sett meg grine før

  3. Folk for­tjener bedre og sanne svar fra en olje- og energi­minister midt i en strøm­krise

  4. Har du lagt merke til er at kampropet «ubuntu» er borte. Hva skjedde?

  5. Stavanger-investorer sprøyter penger inn i e-sport-satsing - vil ikke røpe beløpet

  6. Enige om krisepakke for strøm og koronatiltak