Høyesterett åpner for misbruk av DNA-registeret

LEDER: En kvinne som hadde behov for å dokumentere at hennes ektemann ikke er far til hennes barn, har fått Høyesteretts godkjennelse for at hun kan søke hjelp i politiets DNA-register. Avgjørelsen er svært betenkelig.

Høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen fra Stavanger tok dissens i saken. Han mener ordlyden om at DNA-registeret bare skal benyttes i straffesaker ikke er til å misforstå. Foto: Jon Ingemundsen

  • Leder
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Norsk rett legger til grunn at den moren er gift med ved fødselen, er barnets far, også kalt pater est-regelen. I den aktuelle saken var morens ektefelle utenfor rekkevidde, trolig i et annet land, da hun ville ha avkreftet farskapet hans. Siden han tidligere var straffedømt, ville hun bruke profilen fra politiets DNA-register for å bevise at han ikke kunne være far.

I henhold til politiregisterloven skal opplysningene i registeret «kun brukes i strafferettspleien». Likevel gav Høyesteretts ankeutvalg i november kvinnen medhold. Flertallet mener barnelovens bestemmelser om behovet for å fastslå biologisk farskap må veie tyngre enn bestemmelsene i politiregisterloven.

Høyesteretts ankeutvalg består av bare tre dommere. Mindretallet, høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen, mente at bestemmelsene i politiregister loven ikke er til å misforstå. Han fant ikke holdepunkter for at Stortinget har sett for seg at regelen i barneloven skal ha forrang

Det er lett å være enig med mindretallet her. Når staten sikrer seg både rett til, og monopol på, å lagre sensitive personopplysninger, er det helt avgjørende at bruken av opplysningene begrenses til det formålet det er tatt sikte på, altså oppklare framtidige forbrytelser.

Les hele kjennelsen fra ankeutvalget her:

Høyesteretts avgjørelseGrunnloven: Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.

Det er selvsagt lett å forstå både samfunnets, barnets og morens behov for å få fastslått eller avkreftet farskap, men dette kan ikke gå på akkord med det grunnlovsfestede personvernet. Tvangsmessig innhentede personopplysninger fra statens side, bør definitivt begrense seg til klart angitte formål.

Advokat Jon Wessel-Aas skriver på nettstedet Rett24 at det er grunn til å frykte at neste gang det legges fram «forslag om en lov som skal gi myndighetene fullmakt til tvangsmessig å samle inn personopplysninger om borgerne til et bestemt angitt formål, vil borgernes eventuelle innsigelser om faren for formålsutglidning vanskeligere kunne møtes med henvisning til at lovforslaget uttrykkelig avgrenser formålet med innsamlingen og behandlingen». Jusprofessor Ragna Aarli sier til samme nettsted at kjennelsen er opprørende. De har dessverre rett.

Noen uker før høyesterettsavgjørelsen fastslo Borgarting lagmannsrett at den skattesviksdømte milliardæren Morten Angelil ikke kunne nekte å avgi DNA-prøve til registeret. I tingrettskjennelsen i samme sak ble det understreket at det norske lovverket om DNA-registrering ivaretar «borgernes rettssikkerhet ved å ha strenge regler om bl.a. tilgang til og utlevering av opplysninger fra registeret». Dette vet vi nå at bare er vås.

Avgjørelsen i ankeutvalget bærer preg av den klassiske norske holdningen om at de som ikke gjør noe galt, ikke har noe å frykte. Det er både kortsiktig og farlig å bruke slik argumentasjon, særlig når strafferett og sivilrett blandes sammen. Derfor burde også den prinsipielle saken både fått et annet resultat, og den burde vært oppe til normal behandling i Høyesterett, med fem dommere, ikke bare i ankeutvalget.

Les også

  1. Et utvidet DNA-register skal bli et supervåpen mot kriminelle.

Les også

Birgitte-saken: Venter DNA-resultatene i 2019

Les også

Orderud-saken: Gjenopptakelsesbegjæringen: DNA i blod fra åstedet, nye undersøkelser av våpenspor og anonymt brev fra Sverige

Les også

Banehei-saken: Behandles først neste år

Publisert:
  1. DNA
  2. Barn
  3. Høyesterett
  4. Debatt
  5. Fødsel

Mest lest akkurat nå

  1. Hanne Sørvaag har fått ny jobb

  2. Større leteaksjon etter savnet mann i Sokndal

  3. Banksjef ble hytteutbygger på heltid i Sirdal

  4. Her planlegges det 50 nye hytter i havgapet - men ingen eiendomsskatt

  5. Jostein Sørstrønen (58) og Arne Bernt Paulsen (64) har ikke vært i stand til å ta opp kampen for de drepte døtrene. Før nå.

  6. Spøkelsene lurer bak Johaugs bragd