Vi kan ikke lefle med de som bruker vold for å nå målene sine

LEDER: Drapet og terrorhandlingene i Bærum lørdag er først og fremst møtt med varme og sympati overfor ofre og berørte. Men handlingene må også møtes med en enda større tydelighet om hvordan den politiske debatten skal foregå.

Terrorsiktede Philip Manshaus var bevæpnet da han tok seg inn i moskeen Al-Noor Islamic Centre i Bærum lørdag, men ble overmannet av medlemmer i menigheten. Foto: Terje Pedersen

  • Leder
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Det er ingen grunn til å lefle med folk som bruker vold for å fremme eller oppnå politiske mål. Det bare forakt som gjelder når det gjelder slike ynkelige handlinger. Det er mulig terroristen møter sympati og forståelse i mørke rom på nettet. Da må vi inn i dem og bidra til opplysning.

Selvsagt skal terrorsiktede Philip Manshaus (21) møtes med den saklighet en liberal rettsstat kan by på. Vi viste i prosessen etter 22. juli 2011 at den beste måten å overvinne ondskap på, er å holde oss til fastlagte, siviliserte rammer når oppgjøret skal tas.

Les også

Muslimsk Fellesråd Rogaland takker politiet og Stavanger kommune

Les også

Mange nordmenn melder seg som vakt utenfor moskeer

Les også

Politiet: Vi ble varslet om den drapssiktedes nettaktivitet for en tid tilbake

Hendelsene i helgen viser likevel, med all mulig tydelighet, at det ikke er nok med ett enkelt oppgjør, én prosess. Kampen mot voldelige ekstremister har ikke en varighet. Den må utøves hver eneste dag.

Ting tyder på at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) nå er mer observante på ekstrem høyreterrorisme enn de var før angrepene mot Regjeringskvartalet og Utøya i 2011. Selv om siktede i bærumsaken var ustraffet, var det likevel kommet inn bekymringsmeldinger rundt hans oppførsel på nettet. Men disse hadde foreløpig ikke utløst oppfølgende tiltak.

En av grunnene kan være at radikaliseringen i dette tilfellet har gått raskt. Skal vi dømme etter utsagn fra siktedes skolekamerater og omgangskrets for øvrig, er det først i løpet av det siste året at hans ekstreme, rasistiske synspunkter er kommet til syne. Det er aldri lett å konstatere at det på toppen av slike ytringer i tillegg ligger en vilje til ekstrem voldsutøvelse. Her er vi midt i dilemmaet for all myndighetsutøvelse. Hva skal til for at det skal gripes inn ? Når? Hvordan?

Enda viktigere enn politiinnsats er derfor måten det sivile samfunnet håndterer dette på. Vi må være tydelige og tidlige med å konfrontere voldsidealisering og ytterliggående synspunkter der religioner eller etnisk opphav rangeres.

Hver dag må hver og en av oss gjøre sitt for å markere at Norge er et åpent, multikulturelt og multireligiøst samfunn, der alle har samme plass og verdi.

Her trengs det også hjelp av politikere, som minst av alt må gå løs på hverandre om årsak og virkning. Hvis ikke de kan stå sammen om tiltak, er det vanskelig å få til en skikkelig mobilisering ellers i landet. Men den mobiliseringen fra alle samfunnslag som skjedde i helgen, da folk meldte seg frivillig for å beskytte muslimenes eid-feiring, var en veldig god start.

Les også

  1. Siktede etter moskéskytingen erkjenner ikke straffskyld

  2. Politiet bekrefter: Siktet for drap på stesøster (17)

Publisert:
  1. Leder
  2. Terrorisme
  3. Hatkriminalitet
  4. Ytringsfrihet
  5. Bærum

Mest lest akkurat nå

  1. Slåss for å hindre at fullt brukbart hus blir revet

  2. Disse korona­reglene gjelder nå

  3. Kan man bestille en pizza på deling for å få drikke øl? Her er forklaring på skjenkereglene.

  4. 90 smittet i russeutbruddet i distriktet

  5. Frp-profil anklages av Trond Birkedal for å være talsperson for «alt som dreier seg om mørkhudede»

  6. Vi er uenige om mye, men enige om dette: Påstanden til Gjems-Onstad er grov og den er feil