Kommunene må samarbeide om barnevern

LEDER: Høyre mener at kommuner som har færre enn fem ansatte i barnevernet ikke kan sikre en god nok tjeneste. Høyre har rett. Vi kan ikke spille tombola med barn som innsats.

Publisert: Publisert:

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) bør gå inn i diskusjonen om organisering av barnevernet, Foto: Marie von Krogh

  • Leder

Leder for Stortingets familie- og kulturkomité, Kristin Ørmen Johnsen (H), gikk forrige uke ut i Aftenposten og mente at kommuner med under fem ansatte i barnevernet bør få frist ut året med å omorganisere tjenesten. Ifølge en oversikt fra Høyres stortingsgruppe og Barne- og familiedepartementet gjelder dette 39 kommuner. Bjerkreim og Hjelmeland er blant disse.

Johnsen mener, ikke overraskende, at kommunesammenslåinger hadde vært en måte å løse problemet på, men først og fremst ønsker hun nye løsninger, for eksempel økt samarbeid over kommunegrensene. Hun får støtte av Frp’s og Venstres representanter i komiteen. Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) er mer avventende. Han mener det ikke er en klar nok sammenheng mellom risiko for svikt og antall ansatte.

En gjennomgang departementet hans gjorde i januar viste at 62 kommuner fortsatt manglet akuttberedskap i barnevernet, men Ropstad sier nå til Aftenposten at 95 prosent av alle kommunene har etablert dette.

Det er særlig akuttberedskapen som bekymrer Johnsen. Med under fem ansatte er det heller ikke mulig å ha døgnberedskap og det er dessuten stor mulighet for kompetansetap når noen slutter, framholder hun.

Ved siden av eldreomsorg, er kanskje barnevern en av de mest kompliserte oppgavene som er lagt til kommunene. Ved siden av i eldreomsorgen er det også innen barnevernet det kreves veldig mye forskjellig spesialkunnskap. Små enheter kan rett og slett bli for små, så hvis vi klarer å heve oss litt over den fastlåste kommunesammenslåingsdebatten, kan det være håp om at dette er løsbart, uavhengig av hvor grensene går.

En ekstra utfordring er det blitt at det er oppstått en stor mistillit mellom enkelte etniske minoriteter og norsk barnevern. Her har norske myndigheter en stor utfordring med å rive de usynlige gjerdene som har oppstått.

Kristin Ørmen Johnsen (H) har tatt et prisverdig initiativ for å diskutere de kommunale barnevernstjenestene. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Les også

Frykten for det store, stygge barnevernet

Les også

Tyrkia-saken: – Jeg måtte aldri si hvem som hjalp oss

Det er nå fem år siden barns selvstendige rettigheter kom inn i Grunnloven. I en av bestemmelsene heter det blant annet at det «ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn». Vi må for enhver pris unngå at politikeres sentraliseringsdebatt overskygger dette. Derfor fortjener Høyres utspill en skikkelig debatt.

Publisert:

Les også

  1. – Er avstanden for stor mellom utfordringene i praksis og det sosionomene er opplært til?

  2. Glassjenta – Monsteret i rettssal 23

Aftenposten: Da kommunene slo sammen barnevernstjenestene fikk de nesten like mange bekymringsmeldinger i løpet av tre måneder som i hele fjor.
  1. Kjell Ingolf Ropstad
  2. Kristin Ørmen Johnsen
  3. Barnevern
  4. Aftenposten
  5. Hjelmeland