Vaksinepass er en problematisk ordning
AFTENBLADET MENER: I Storbritannia er det i påsken blitt politisk oppstandelse rundt innføring av såkalte vaksinepass. Vi trenger diskusjonen i Norge også.
Denne artikkelen er over ett år gammel
LederDet arbeides på spreng i alle europeiske land med en form for dokumentasjon på at folk er koronavaksinert. Mye av presset kommer nedenfra, fordi folk vil dra hvor de vil på ferie og de vil tilbake i arbeid.
En slik passerseddel kan likevel bli misbrukt. Derfor er det opprør i statsminister Boris Johnsons egen partigruppe i parlamentet og derfor har også profilerte politikere i andre partier gått ut og advart Johnsons regjering mot å innføre ordningen.
Johnsen vegrer seg for å bruke begrepet «vaksinepass», men han ønsker et slags sertifikat som bekrefter vaksine eller annen form for immunitet. Trolig kan de fleste laste dette ned som en app på telefonen.
Når han mandag skal redegjøre for regjeringens «veikart mot frihet», vil dette dokumentet være sentralt. Regjeringen vil ha fart på økonomien, som er preget av fullstendig nattemørke, og regner med oppslutning om tiltak som kan bidra til dette.
«Passene» er blant annet planlagt brukt i tre fotballkamper på Wembley de neste ukene. Det planlegges også flere andre testarrangementer med publikum.
Motstanderne frykter et mer delt og diskriminerende samfunn. Selv om regjeringen understreker at passene først og fremst er beregnet på arrangementer der det er vanskelig å holde avstand, som for eksempel konserter, teaterstykker og idrettsarrangementer, ser mange for seg et system med bokstavelig talt to køer: én for dem med gyldig vaksinepass og én uten.
Hvis det mer eller mindre blir opp til hver enkelt pubeier eller butikksjef om de vil kreve gyldig passerseddel, er det britiske samfunnet i trøbbel. Det blir mer segregert.
Dette er avveiinger norske myndigheter også gjør i disse dager. Her er mer enn økonomien i spill. Det handler om etikk, likeverd og menneskerettigheter. Det må for eksempel være selvsagt at alle stiller likt i køen når det gjelder kollektivtrafikk, adgang til forskjellige fellesgoder og at ingen faller utenfor offentlige tilbud, nektes adgang til apoteker og forretninger på grunn av manglende autorisasjon.
Det siste året har lært oss at vår rett til å bevege oss fritt i landet ikke er fullstendig. Innføres det passersedler, må det ha hjemmel i lov, være tidsbegrenset og dessuten være svært begrenset når det gjelder hvem som kan kreve å se slike dokumenter. Loven må dessuten utformes slik at den ikke blir en generalfullmakt til bruk i enhver krise framover.
