Assange må ikke utleveres

AFTENBLADET MENER: Julian Assange fortjener kanskje ikke Nobels fredspris, men han må heller ikke utleveres til USA for å ha publisert dokumenter makthaverne ikke ønsket at folk skulle se.

Demonstranter protesterte til støtte for Julian Assange utenfor rettslokalet i London.
Publisert: Publisert:
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

En britisk ankedomstol har åpnet døra for at WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange kan utleveres til USA, etter at en lavere domsinstans sa nei til utlevering i januar.

Begrunnelsen da var at det var fare for at Assange kom til å ta sitt eget liv hvis han ble overført til et amerikansk fengsel og stilt for retten der.

Saken er ikke ferdigbehandlet i britisk rettsvesen. Den skal behandles på nytt i en lavere domstol, der taperen kan anke saken til Storbritannias høyeste domstol.

I USA risikerer Assange opptil 175 års fengsel hvis han blir kjent skyldig, blant annet for hacking og brudd på USAs spionasjelov. Dette fordi WikiLeaks i 2010 offentliggjorde 500.000 graderte dokumenter som handlet om USAs krigføring i Irak og Afghanistan.

Les også

Britisk ankedomstol har åpnet døra for at Julian Assange kan utleveres til USA

Høysikkerhet

Assange har sittet fengslet i høysikkerhetsfengselet Belmarsh i London siden britisk politi stormet den equadorianske ambassaden hvor Assange oppholdt seg mellom 2012 og 2019.

Han søkte tilflukt i ambassaden fordi han fryktet at Sverige skulle utlevere ham til USA etter at han ble siktet for seksuelle overgrep mot to kvinner i Sverige. Denne siktelsen ble henlagt etter bevisets stilling.

Under tiden i ambassaden i London tok Assange WikiLeaks i en mer ekstrem politisk retning. Wikileaks ble et redskap i president Donald Trumps valgkamp, ikke minst gjennom publiseringen av interne eposter fra demokratenes valgkamporganisasjon. Assange og WikiLeaks er i dag helter i konspirative nettfora og blant deler av ytre høyre.

Dette har nok gjort at Assange har mistet mye av den bredere godviljen han hadde i årene etter 2010, men da er det viktig å gjenta at det ikke er bare de ytringene vi har sympati med som fortjener beskyttelse. Det er også de ytringene vi ikke liker.

Les også

Dommer sier nei til utlevering av Julian Assange

Ytringsfrihet

Men saken har også blitt en viktig symbolsak for ytringsfrihetsforkjempere, og flere har tatt til orde for at Assange burde fått Nobels fredspris.

Nobels fredspris ble i år tildelt journalister som kjemper for ytringsfrihet og den frie journalistikken.

Publiseringen av dokumentene som handlet om USAs krigføring er en del av denne ytringsfriheten og pressefriheten, og slike avsløringer kan bidra til å holde makthavere ansvarlige.

Vi kan ikke godta at amerikanske myndigheter kan straffeforfølge og få utlevert utenlandske statsborgere som ikke engang har befunnet seg i USA da de begikk de handlingene de er tiltalt for. Eller at denne typen ytringsfrihet innskrenkes.

–––

Tillegg kl. 09.24 torsdag 16. desember:

Aftenbladet retter

I et debattinnlegg stiller Gisle Selnes spørsmål ved Aftenbladets leder om Julian Assange. WikiLeaks har blitt beskyldt for å ha samarbeidet med russiske myndigheter foran det amerikanske presidentvalget i 2016, men vi ser at dette ikke er dokumentert. Vi har derfor tatt ut leddsetningen «i samarbeid med russiske myndigheter» i lederen.

Tarald Aano, konst. sjefredaktør

Publisert: