Rettsreform sender oss i gal retning

AFTENBLADET MENER: En av de største truslene mot en liberal rettsstat er å ha domstoler som fjerner seg fra innbyggerne. Dessverre ser vi tendenser til dette i Norge.

Straffesaker i lagmannsretten avgjøres nå av meddomsretter. Her fra den såkalte Regestrand-saken i Gulating lagmannsrett i vår.
  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

De siste omdreiningene begynte egentlig da Stortinget - etter tiår med debatt - fjernet de siste restene av juryordningen. Dette 131 år gamle systemet innebar at skyldspørsmålet i alvorlige straffesaker som gikk for lagmannsretten ble avgjort av ti lekdommere. Fagdommerne skrev dommen og fastsatte eventuell straff. De hadde også muligheten til å sette avgjørelser om skyldspørsmålet til side.

Les også

Til minne om juryordningen

Nå er det forskjellige varianter av en meddomsrett som avgjør både skyldspørsmål og straffeutmåling i våre to første instanser. Her sitter fagdommere og lekdommere i samme rom og utformer hele dommen som et kollegium.

I fjor ble det dessuten innført en skjerpet silingsordning i lagmannsretten også for alvorlige straffesaker. Før disse kommer opp i andre instans, skal de vurderes av juridiske dommere i en ren skriftlig forhandling. Bakgrunnen var ønsket om å få mer effektive domstoler gjennom å avvise saker som opplagt ikke kan føre fram. Samtidig ble det understreket at terskelen for å avvise skal være høy.

Nå viser tall nettstedet Rett24 og NRK har hentet inn at det knapt er noen terskel. I vår egen lagmannsrett, Gulating, ble 44 prosent av ankene nektet fremmet i første halvår i år. I Borgarting var tallene verre: Over 55 prosent. Måten statistikken føres på tyder på at tallene kan være enda styggere. Vi er i ferd med å komme i konflikt med grunnleggende, internasjonalt anerkjente prinsipper om at straffedømte skal ha rett til å få prøvd saken sin minst to ganger.

At Borgarting lagmannsrett er verst i klassen, behøver for øvrig ikke overraske. I 2019 skrev dommerne i Borgarting et oppsiktsvekkende brev til justisdepartementet, der de beklaget seg over at lekdommerne hadde for stor innflytelse på dommene i de nye meddomsrettene. Før avviklingen av juryordningen hadde dessuten domstolene i stadig større grad benyttet seg av muligheten til å sette til side avgjørelser de var uenige i. Selvsagt var også domstolene – jevnt over – heiagjeng for å legge ned juryordningen.

Skritt for skritt ser vi altså at dommerne bruker enhver mulighet til å gjeninnføre et embetsmannsvelde. Det er ingen grunn til å bli imponert over deres stadige nedvurdering av dømmekraften til det opplyste og velutrustede norske folk. Neste måned skal Høyesterett for første gang vurdere en silingsavgjørelse etter de nye reglene. Forhåpentlig blir rettstilstanden flyttet tilbake til det som var hensikten.

Les også

  1. Ja, med flere enn seks stemmer

  2. Frifinnelse for gjengvoldtekt gir ingen krise for rettsstaten

  3. Juryordningen i fokus

  4. Høyesterett åpner for misbruk av DNA-registeret

Publisert:
  1. Borgarting lagmannsrett
  2. Domstol
  3. Høyesterett
  4. Domstolene
  5. Gulating lagmannsrett

Mest lest akkurat nå

  1. «Glimt av gammel storhet – og masse rør og rot. Men det viktigste denne kvelden var kanskje ikke kvaliteten på Kristian Valens show.»

  2. Kvinne brukte superlim på naboens elbil-lader

  3. Innenfor denne knuste døren ble et eldre par angrepet. Dette var gjerningsmannens sannsynlige rute.

  4. Trafikkuhell i Hillevåg

  5. Et enkelt Messenger-spørsmål fra en slektning ble til et mareritt for Rune Nedrebø

  6. Da hun fikk påvist det arvelige genet, fikk hun valget. For henne var det aldri et spørsmål.