Vi må lage mer mat sjøl

LEDER: Koronaviruset illustrerer en sårbarhet vi som samfunn bør diskutere nøye. Hvor lenge klarer vi oss uten matvarer utenfra?

  • Leder
Publisert: Publisert:
Bonde Torunn Havrevoll i Suldal sender kyrne på fjellbeite. Det bør flere gjøre. For vi trenger å bli mer selvforsynte med mat, mener Aftenbladet.
iconDenne artikkelen er 622 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Bare om lag tre prosent av landarealet i Norge er brukbart som dyrkingsjord. Det skal derfor ikke særlig livlig fantasi til for å skjønne at denne jorda bør forvaltes meget nøye for å ikke gå til spille. Og det har den blitt i flere tusen år. På Jæren, i Trøndelag og på det sentrale Østlandet.

Opprettholdelse av vår evne til å produsere mat til befolkningen er hovedbegrunnelsen for den spesielle, norske landbrukspolitikken, der bønder mottar overføringer og støtte, og der restriksjoner på import av enkelte produkter er ment å beskytte norske bønder fra konkurranse.

Siden alle må spise for å leve, er sikkerhet for matforsyning et helt sentralt element i det større bildet som heter samfunnssikkerhet. Mat, rent vann, elektrisitet og en fungerende infrastruktur er helt avgjørende for at et land skal kunne takle en krise av den typen koronaviruset har utsatt oss for.

Vi er sikre på at krisen, som på mange måter kan betegnes som en nasjonal og internasjonal unntakstilstand, vil utløse en debatt om matvaresikkerhet. Foreløpig har nervøse kunder bedrevet hamstring i dagligvarebutikkene, men denne usosiale oppførselen vil forhåpentlig avta. Hvis ikke, bør dagligvarekjedene innføre begrensninger, slik at alle får mulighet til å handle.

I et land der 97 prosent av arealet ikke er dyrkbart, er det egentlig ingen gode grunner til å bygge ned landbruksjord

På lengre sikt er det også nødvendig å diskutere om vi i for stor grad har gjort oss avhengige av import av essensielle varer. Ikke minst gjelder det import av dyrefôr. Både til landbruket og oppdrettsnæringen importeres det tusenvis av tonn soyaprotein fra Brasil og andre utviklingsland. Hva skjer om tilgangen til billig protein stopper opp?

Norge og norske produsenter har kunnet bruke sin kjøpekraft i det internasjonale markedet for å få tak i protein. Men verdens befolkning øker fortsatt, og i flere folkerike land, som for eksempel Kina, legger middelklassen om kostholdet. Flere spiser kjøtt og fisk, fordi de har råd.

Norge kan ikke basere seg på å kjøpe den maten vi trenger, rett og slett fordi det vil bli mye sterkere konkurranse om den. Derfor er det helt sentralt at vår nasjonale evne til matproduksjon blir styrket. Jordvern må tas mye mer alvorlig. I et land der 97 prosent av arealet ikke er dyrkbart, er det egentlig ingen gode grunner til å bygge ned landbruksjord.

Vi må dyrke mer korn og grønnsaker. Og vi må satse mye mer på beitedyr, i stedet for dyr som står på bås og tygger kraftfôr. Dette må alle som er opptatt av kriseberedskap ta inn over seg. Korona-krisen kan i så fall føre noe godt med seg.

Les også

  1. «Nå har vi sjansen til å vise at vi er et samfunn, ikke en samling egoister»

  2. «I en slik situasjon må vi akseptere at myndighetene legger begrensninger på vår frihet»

  3. – Er matvareberedskap en mangelvare?

Publisert:

Korona-viruset

  1. Stavanger vil vite hvem som sier nei til korona­vaksine

  2. Rekordhøyt sykefravær på SUS

  3. 85 nye smittede på Nord-Jæren

  4. Her er reisereglene for populære mål i jula

  5. EU diskuterer korona-sertifikatets fremtid

  6. Naboen har fått korona. Hva med snuen vår?

  1. Korona-viruset
  2. Leder
  3. Samfunnssikkerhet
  4. Landbrukspolitikk
  5. Koronaviruset