Trumps angrep på mediene

AFTENBLADET MENER: Forakten for fakta og angrepene på en fri presse har verdens mektigste person som sin fremste talsmann.

Publisert:

The New York Times, i presidentens hjemby, er blant de nyhetsorganisasjonene som Trump ukentlig stempler som upålitelige og som fiender av folket. Disse angrepene på en fri presse er svært bekymringsfulle, særlig fordi det er verdens mektigste mann som stadig framfører dem, skriver Aftenbladet. Foto: Mark Lennihan / TT NYHETSBYRÅN

Leder

Arthur Gregg Sulzberger, som 1. januar i år overtok som ansvarlig utgiver av den amerikanske storavisa The New York Times, har havnet i en uvanlig og pikant ordstrid med president Donald Trump. Bakgrunnen er at Sulzberger tidligere i juli hadde et møte med Trump i Det hvit hus, et møte som kom i stand etter presidentens ønske. Ifølge Sulzberger ville Trump at møtet skulle være såkalt «off the record», altså at det ikke skulle viderebringes direkte hva som ble sagt på møtet.

Denne avtalen ble tilsynelatende brutt av Trump, som i en av sine mange Twitter-meldinger kom med opplysninger om hva han mente hadde blitt sagt under møtet. Dette førte i sin tur til at Sulzberger tok til motmæle. Ifølge Sulzberger hadde han takket ja til møtet for å advare Trump mot å fortsette sine stadige angrep på pressen.

Trump har i lang tid, også før han ble innsatt som president, angrepet de etablerte mediene. Uttrykket «fake news», altså falske nyheter, brukes ukentlig av presidenten, som også har utropt journalister til «folkets fiender».

Les også

Washington Post: Trump snakker stadig oftere usant

Utgiverens poeng, et poeng Aftenbladet gir sin tilslutning til, er at det er svært bekymringsfullt at den valgte lederen i verdens mektigste land bruker så mye tid til å spre usannheter og rette alvorlige - og fullstendig udokumenterte - beskyldninger mot mediene.

Trump sender med dette ut et signal som allerede nå har beviselige og svært skadelige konsekvenser. Når en demokratisk valgt leder benytter seg av en slik retorikk, inspirerer han en rekke undertrykkende regimer til å slå ned på opposisjonen og pressen ved å stemple journalistikken som «falsk».

Det er vel etablert at Trump bruker uttrykket «falske nyheter» ikke for å imøtegå faktafeil, men for å stemple journalistikk han ikke liker. Dermed er vi i en situasjon der tiltroen til mediene synker, særlig i den delen av befolkningen som sympatiserer med Trumps prosjekt. Dette betyr også at Trump-sympatisørene er svært lite mottakelige for faktabasert journalistikk om hva presidenten driver på med. De velger rett og slett å ignorere informasjonen som kommer fram.

Også her i Norge ser vi nå en tendens til at politikere og samfunnsdebattanter erklærer mistillit til de såkalt etablerte mediene. Det er selvsagt helt legitimt å være uenig i vinklinger og valg som mediene tar. En annen sak er å utrope pressen til fienden. Det er en meget farlig vei å slå inn på.

Publisert: