Den farlige maten

LEDER: Små barn ringer krisetelefonen for spiseforstyrrelser. Da er det noe alvorlig galt i samfunnet vårt.

For mange barn og unge blir mat et problem som må løses, ikke ernæring og glede.
  • Leder
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Aftenbladet fortalte lørdag om 29 år gamle Therese Dahl, som i mange år slet med spiseforstyrrelser, angst og rus. En sterk historie om hvordan den unge kvinnen klarte å kjempe seg ut av problemene, og om hvordan hun i dag ikke bare er frisk og i jobb, men bruker sine erfaringer for å hjelpe andre. Dahls historie er tankevekkende, rørende og oppmuntrende.

For det finnes ikke tvil om at spiseforstyrrelser er et stort - og økende - problem. Når organisasjonen Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) forteller at de får henvendelser fra fortvilte barn ned i åtte års alder, og at antallet henvendelser fra barn til hjelpetelefonen øker kraftig, er dette grunnlag for å slå alarm.

Kroppsfikseringen hos barn og unge, som selvsagt er en refleks av et tilsvarende mas hos foreldregenerasjonen, er farlig. Når idealet er å være mager, og når barn som ikke tilfredsstiller kravet kan risikere mobbing og sosial utstøtelse, er det på høy tid å lytte til advarslene fra fagmiljøene.

LES THERESE DAHLS STERKE FORTELLING:

Les også

17 år, 42 kilo, ruset og psykiatrisk svingdør-pasient. Therese Dahls ønske var å sulte seg ihjel. Så startet hun kampen.

Holdningsarbeid står selvfølgelig sentralt. Paradokset som det offentlige og vi som er foreldre må håndtere, er at norske barn, som befolkningen for øvrig, legger på seg. Det er fedme, ikke overdreven slanking, som utgjør det største folkehelseproblemet. Men det er stor forskjell på å være normalt slank og sykelig mager. Bevissthet rundt dette er sentralt for å unngå at et ønske om å spise mindre og sunnere blir til en negativ og livsfarlig spiral.

Rådet fra fagmiljøene til foreldre og foresatte er å være til stede i barnas liv. Spørre, bry seg, være et godt forbilde ved å sørge for rutiner og sunne matvaner. Og ikke minst: Fortelle barnet at vi mennesker kommer i mange fasonger, og at det ikke er nødvendig å kopiere andre.

Det er betryggende at det finnes fagmiljøer med kompetanse og engasjement, og det er naturlig å etterlyse ekstrabevilgninger som tar høyde for økningen i antall henvendelser. Ventelistene for å få time hos psykolog er for lange og har vært det lenge.

Det er vel kjent at en del mennesker som utvikler spiseforstyrrelser ofte har en historie med traumer som har påvirket dem negativt, som vold eller overgrep. Andre sliter kanskje med sosial angst, depresjoner eller sorg. Et behandlingsapparat som ser hele mennesket er det beste utgangspunktet for bedring.

HER ER THERESE DAHLS RÅD TIL UNGDOM SOM SLITER:

  • Få tak i en psykolog. Det nytter ikke å kun snakke med venner eller foresatte om problemene, de vil alltid støtte deg. Og hvis ikke - vil du vende deg mot dem.
  • En ernæringsfysiolog kan gi god hjelp til hvordan du kan få i deg nok og riktig næring.
  • Gå tur og vær i fysisk aktivitet. Begynn med korte turer, det er ikke mye som skal til.
  • Så er det viktig å sette seg inn i mat. Det er veldig mye man kan spise uten å bli veldig stor. Finn ut hva maten gjør for deg og hvorfor vi trenger den.
  • Sett deg mål om hvorfor du vil ta opp kampen. For min del var det å ikke miste familien og å fullføre skolen.
  • Finn ut hva som er årsaken til at livet er vanskelig og prøv å ta tak i problemet.
Publisert:
  1. Kroppspress
  2. Slanking
  3. Spiseforstyrrelser
  4. Folkehelse

Mest lest akkurat nå

  1. En Sirdal-familie på fire kan få 12.000 kroner til å dekke strømregningen

  2. Innkaller til hastemøte om høye strømpriser

  3. Over en halv million husstander mister TV2

  4. Snø og vind: Kan bli krevende kjøreforhold til fjells fredag

  5. Eliteserieklubb vil kjøpe Jostein Ekeland

  6. Gjert Ingebrigtsen mener folk gjør én klassisk feil når de trener