Sprekker samholdet?

LEDER: Stigende råvarepriser og økte energipriser gir dyrere varer og tjenester. Rentene øker og hverdagen blir dyrere. Det er grunn til uro foran vårens lønnsoppgjør.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik advarer lærere og sykepleiere mot å bryte med frontfagsmodellen som skal beskytte eksportindustrien. Men utålmodigheten er stor både i Unio og i Sykepleierforbundet. Næringsminister Jan Christian Vestre (t.v) og NHO-leder Ole Erik Almlid følger med.
  • Aftenbladet
Publisert: Publisert:
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

22. februar skal LO ta stilling til lønnskrav og oppgjørsform. Fellesforbundet har med sine 160.000 medlemmer i ryggen fremmet krav om en betydelig reallønnsvekst, og at vårens hovedoppgjør skal skje forbundsvis.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik var tirsdag ute og advarte mot et oppgjør som utfordrer den såkalte «frontfagsmodellen», som betyr at det er partene i konkurranseutsatt sektor, eksportindustrien, som forhandler først. Oppgjøret i denne sektoren setter da standarden for de andre sektorene. Det betyr i praksis at lærere og sykepleieres lønnsutvikling for en stor del blir diktert av eksportindustrien.

Vårens lønnsoppgjør skal gjennomføres med pandemiens konsekvenser som bakteppe. Fra 2019 til 2020 steg lønningene i Norge samlet 3,1 prosent. Det var litt lavere enn året før, men like fullt en vekst i reallønn. Oversiktene fra SSB viser at lønnsveksten i privat næringsliv fra 2019 til 2020 var noe høyere enn i offentlig sektor.

I fjor manet industriens talspersoner til moderasjon og viste nettopp til den krevende situasjonen som pandemien skapte. Men fasiten fra teknisk beregningsutvalg forteller at industrien selv ikke forholdt seg fullt ut til sin egen ramme, mens offentlig sektor holdt seg til sin. Helsesektoren som forhandlet med arbeidsgiver Spekter hadde en lønnsvekst på 1,8 prosent, likt med statens ansatte for øvrig. Undervisningspersonell i kommunene fikk 1,2 prosent, mens industriansatte i NHO-området fikk 2,2, og ansatte innen finanssektoren fikk 2,9.

Forskjellene kan virke små målt i prosenter, men over tid skaper økte forskjeller grunnlag for uro. Pandemien har dessuten nettopp vist at helsearbeidere og lærere, førskolelærere og andre innen omsorg og oppvekst, har hatt enorme belastninger under pandemien som såkalt samfunnskritisk personell. Vi sto jo sammen og klappet for dem i takknemlighet for innsatsen de la ned.

Disse yrkesgruppene skal også betale strømregningen sin, dekke rentene på lånet og betale mer og mer for maten som følge av at produsenter og handelsmenn skrur opp prisene med begrunnelse i dyrere strøm og råvarer.

Vi må forberede oss på en tøff tariff-vår. Og vi tipper at de som klappet for helsearbeiderne og andre offentlig ansatte våren 2020 også vil heie på de samme gruppene når uenigheten spisser seg til i oppgjørene som kommer. Det kan bli dyrt for regjeringen.

Publisert: