Feil læremester

LEDER: Rødts leder Bjørnar Moxnes sier han har lært av Fremskrittspartiet. Det er han ikke alene om. Men læringen har ikke bare vært av det gode slaget.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes sier han har lært av blant annet Frp-leder Sylvi Listhaug om hvordan man kan få gjennom saker uten å være i regjering.
Publisert: Publisert:

Rødts representanter snakker for tiden på inn- og utpust om makspris og statlig regulering av strømprisene. Uansett hva spørsmålet er, så dreies det over på dette temaet. Og velgerne liker det.

Frp har gjort det samme i innvandringsspørsmål, og Moxnes sa tidligere denne uken at han har lært fra Frp hvordan man kan forandre og flytte et helt politikkfelt, uten å være i regjering.

«Og det gjør vi nå med strømprisene,» sa Rødt-lederen til Fri Fagbevegelse.

Frp forsøker seg med samme taktikk på energiprisene, men det er Rødt og SV som høster gevinsten av å bruke Frp-metoden på den saken.

Dette er populisme, og det er ikke noe nytt. I sin tid brukte KrFs Kjell Magne Bondevik enhver anledning til å snakke om familieverdier og kjernefamiliens rolle som byggestein i det norske samfunnet.

Les også

Senterpartiet er partiet som glemte at det måtte styre

Dette var alltid hans svar, uansett hva spørsmålet var. Han gjentok det ved enhver anledning, år og ut og år inn. Og til slutt kom sammenfallet mellom hans verdisyn og mange av velgernes preferanser. Da maktet Bondevik det kunststykket det var å ta KrF inn som et ledende parti i en mindretallsregjering.

En annen politiker som har tatt lærdom av Frp’s taktikk er Sp’s Trygve Slagsvold Vedum. Hans utsagn om å ta hele Norge i bruk og styrke distriktene kommer som svar på enhver politisk utfordring han møter. Først som partileder i valgkampen, nå som finansminister.

Metoden brukes også av andre partier. Arbeiderpartiet drev valgkamp med innslag av liknende karakter. Høyre i opposisjon driver i dag til dels i samme spor.

Les også

Politisk spill og handlekraft

Denne formen for populisme kan godt skyldes usikkerheten og bevegelsen i store velgergrupper. Før kunne vi være temmelig sikre på at Ap ikke ville finne på å foreslå noe i opposisjon som partiet ikke selv kunne stå inne for som regjeringsparti. Det kan vi ikke stole på nå. Og Høyre, med åtte år bak seg som styringsparti, burde også vite bedre.

Vi får håpe at særlig de to store partiene kan legge av seg denne uvanen. Og at de i større grad kan finne en form for politisk retorikk og presentasjon som kan skape troverdighet og tillit. Det trengs i norsk politikk.

Troverdighet og tillit til politiske løsninger skapes ikke ved bruk av Frp’s populistiske lærebok.

Publisert: