Midlertidig er ikke alltid galt

AFTENBLADET MENER: Å rydde opp i misbruk av midlertidig arbeidskraft er nødvendig. Men det innebærer også at regjeringen gir rom for den gode, fleksible bruken.

Nyvalgt statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) la fram regjeringens tiltredelseserklæring for Stortinget i oktober.
Publisert: Publisert:
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

«Regjeringen vil bekjempe sosial dumping og gjennomføre en storrengjøring i norsk arbeidsliv for å sikre faste, hele stillinger med norske lønns- og arbeidsvilkår,» fastslo statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) alt i den høytidelige tiltredelseserklæringen i Stortinget.

Det med storrengjøringen gjentok han senere i talen til LO-kongressen, noe som fikk de fire store organisasjonene på arbeidsgiversiden til å rykke ut og anklage statsministeren for å sverte norsk arbeidsliv.

Å rydde opp i de deler av arbeidslivet der midlertidige stillinger og innleie blir misbrukt, var og er helt på sin plass. Da snakker vi om bransjer som kynisk bruker innleide folk, gjerne gjennom utenlandske firmaer, for å unngå de forpliktelsene ansvarlige norske arbeidsgivere har.

Et mål på at arbeidslivet fungerer, er at ingen skal bli sittende fast i midlertidige stillinger, uten sjanse til å komme seg videre, og uten trygghet for at de har mulighet til å ta opp betingelsene de er gitt. Slik ingen skal bli sittende fast i den bakgrunnen og de kårene de er født inn i, men ha sjansen til å velge seg yrke og utdannelse, uavhengig av bakgrunn.

Men det finnes også gode grunner til å bruke midlertidige stillinger. Når bedrifter får inn et stort oppdrag, enten det er i verftsindustrien eller hotellbransjen, kan de være nødt til å leie inn ekstra arbeidskraft for den perioden. Men de kan ikke måtte ansette alle de trenger i den perioden fast. Det må være en viss fleksibilitet her.

Akkurat nå er et forslag om å skrote professor 2-ordningen ved universiteter og høyskoler ute på høring, i forslaget til ny universitets- og høyskolelov. Ordningen går ut på at en ansatt professor eller førsteamanuensis ved et universitet, kan påta seg opp til tjue prosent delstilling ved et annet universitet eller en høyskole, i to til seks år.

Det er en praktisk og god ordning, tilpasset norske forhold. Det betyr at en mindre høyskole kan knytte til seg høy kompetanse på et felt, for en kortere periode. Det gjør de ulike høyskolene og universitetene i stand til å gjøre tilbudene sine mer attraktive, og det gjør det enklere for ansatte å tilegne seg erfaringer fra andre steder, og bygge faglige nettverk.

Det er tvilsomt om disse stillingene hindrer noen andre i å få faste stillinger, eller holder noen utenfor faste tilsettinger.

Oppryddingen i deler av arbeidslivet er nødvendig, men det gjelder å oppdage når man er i ferd med å hive babyen ut med badevannet. Høringen om den nye universitets- og høyskoleloven vil forhåpentlig gi regjeringen gode svar på hva som er hva.

Publisert: