Trumps fadese i Iran

LEDER: Iran klarte heldigvis å besinne seg. Den mest akutte faren for en åpen militær konflikt med USA er avverget. Men faren er på ingen måte over.

Publisert: Publisert:

Enorme menneskemengder samlet seg i Teheran i forbindelse med begravelsen av general Qasem Soleimani. USAs drap på generalen har gjort en farlig situasjon verre, skriver Aftenbladet. Foto: Erfan Kouchari / Tasnim News Agency

Leder

Den amerikanske likvidasjonen av den høytstående iranske generalen Qasem Soleimani ved flyplassen i nabolandet Irak kunne ha utløst et ragnarok. Beslutningen om å drepe Soleimani (og alle som befant seg i nærheten av ham) ved hjelp av en fjernstyrt drone, ble fattet av president Donald Trump, etter alt å dømme etter en plutselig innskytelse.

Den samme Trump, som i 2012 feilaktig påsto at daværende president Barack Obama ville starte en krig med Iran for å styrke sin sjanse til gjenvalg, holdt en tale til nasjonen i etterkant av drapet, der han påsto at hans handlekraft har gjort verden til et sikrere sted.

En kikk på hva som faktisk har hendt siden Trump tok plass i Det hvite hus forteller en helt annen historie.

Trump sa i 2017 opp atomavtalen med Iran, tross heftige protester fra strategiske allierte. Etter drapet på Soleimani har Iran erklært at de vil gjenoppta programmet for anriking av uran, og etterretningsrapporter tyder på at landet kan ha kjernefysisk våpenkapasitet i løpet av et halvt år. Før Trump sa opp avtalen var Iran 11 år unna. Et Iran med kjernevåpen er Israels største utenrikspolitiske mareritt, og vil føre til at Israel forsterker sin agitasjon for krig mot Iran.

Drapet på Soleimani har gitt et tilbakeslag for de liberale og moderate kreftene i Iran

I nabolandet Irak er man forståelig nok opprørt over at USA dreper en utenlandsk leder på deres territorium. Parlamentet i Irak vedtok å kaste ut alle utenlandske militære styrker etter drapet på Soleimani, noe som har vært et strategisk mål for Iran i 15 år. Skulle dette skje, vil kampen mot terrororganisasjonen IS, som allerede er gjort vanskeligere av Trumps svik mot kurderne i Syria, bli satt enda mer tilbake.

Likvidasjonen av Soleimani har utløst enorme demonstrasjoner i Iran, og tilsynelatende fått store deler av befolkningen til å samle seg rundt det konservative presteskapet. Det er et tilbakeslag for de liberale og moderate kreftene i landet, og vil ytterligere svekke mulighetene til å bygge ned spenninger.

Iran ønsker ikke krig, fordi landet vet at dette er en konflikt det ikke kan vinne. Men Iran har så store militære styrker at en krig vil føre til en humanitær katastrofe av ufattelige dimensjoner. Krigen i Syria har resultert i at halve landets befolkning karakteriseres som flyktninger. Fem millioner syrere har flyktet til andre land. Syria hadde 22 millioner innbyggere før krigen. Iran har 81 millioner innbyggere.

Publisert: