Hete priser på terrassen

AFTENBLADET MENER: Prisene på trevarer har eksplodert det siste året. Nå synker prisene i det internasjonale markedet, og da bør de synke også i Norge.

Finansparken i Bjergsted er laget for en stor del av tre. Den hadde vært mye dyrere å bygge med dagens priser på trelast.
  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

Markedet for trelast er ganske sikkert noe mange av oss tenker lite på. Men det er likevel viktig. Råvareprisene er med å bestemme hva det til slutt koster å sette opp et hus eller en hytte. Og for mange nordmenn er diverse oppussingsprosjekter inne og ute viktig både som hobby og som investering i økt verdi på eiendommen.

Mange som under pandemien har syslet med tanker om en ny terrasse eller en hagebod, har merket at prisene på trelast har skutt i været. En oversikt fra Statistisk sentralbyrå viser at materialkostnaden for en enebolig i tre har økt med nesten 30 prosent fra juli 2020 til juli 2021. Det er snakk om flere hundre tusen kroner i prisøkning.

Bransjeorganisasjonen Treindustrien, som er del av NHO, mener at prisnivået på trelast i Norge har vært for lavt i Norge, og tviler på at prisene vil gå ned igjen til de nivåene de lå på før den voldsomme prisstigningen i fjor og i vår. Forbrukerrådet på sin side vil ha prisene ned igjen.

Årsaken til prishoppet er sammensatt, og kan tjene som et eksempel på hvordan varer i dag er følsomme for endringer og hendelser langt utenfor Norges grenser.

Barkebiller, et skadeinsekt som kan forårsake store ødeleggelser, har herjet i Canada og USA. Disse to landene står for en stor andel av verdens årlige produksjon av byggetømmer. Underskudd på tømmer i Amerika har økt etterspørselen etter tømmer fra Skandinavia.

Kombineres dette med en pandemi, der byggebransjen har økte kostnader på grunn av reiserestriksjoner og karanteneregler, og der prisen på transport av varer har økt dramatisk, ligger alt til rette for at forbrukerne må betale mer.

Den harde konkurransen i det norske markedet for byggevarer, der flere kjeder kappes om å ha lavest priser på populære produkter, har bidratt til å presse prisene ned i Norge. Det kan altså godt stemme at prisnivået i Norge ikke har vært høyt, relativt sett.

Men hvem er det som tjener på en prisøkning? Norske skogeiere klager, i likhet med bønder flest, på at den økte fortjenesten i alle fall ikke ender opp hos dem. Er det grossistene eller byggvarekjedene som stikker av med det meste av fortjenesten, slik dagligvarekjedene gjør det på matvarer?

Det er all grunn for Forbrukerrådet til å følge med. Det sier seg selv at et så kraftig hopp i tømmerprisen som vi har sett, kan gjøre det fristende for bransjen å forsøke å sette prisene permanent opp. Det vil i så fall likne mistenkelig på prissamarbeid.

Men hvem er det som tjener på en prisøkning? Er det grossistene eller byggvarekjedene som stikker av med det meste av fortjenesten?

Les også

  1. Nytt prishopp på planker – skogeier føler seg snytt

  2. Nå eksploderer prisene på byggevarer: – Aldri opplevd en sånn økning

  3. Snart tomt for trevarer: – Kunden må betale, prisene skyter i været

Publisert:
  1. Byggeindustri
  2. Koronaviruset
  3. Boligpriser
  4. Forbrukerrådet
  5. Boligprisstatistikk

Mest lest akkurat nå

  1. «Glimt av gammel storhet – og masse rør og rot. Men det viktigste denne kvelden var kanskje ikke kvaliteten på Kristian Valens show.»

  2. Kvinne brukte superlim på naboens elbil-lader

  3. Innenfor denne knuste døren ble et eldre par angrepet. Dette var gjerningsmannens sannsynlige rute.

  4. Nå herjer tidligere Viking-talent: – Alltid visst at jeg har det i meg

  5. Hadia Tajik-erstatter klar for Stortinget – tre kandidater til maktrolle i Rogaland

  6. Da hun fikk påvist det arvelige genet, fikk hun valget. For henne var det aldri et spørsmål.