Aftenbladet mener: Forbruksfestens nachspiel

Leder: Nordmenns forbruksgjeld er på 110 milliarder kroner. Tiltakene mot denne gjeldsspiralen ser endelig ut til å ha en positiv effekt.

Publisert: Publisert:

Å betale julegavene med forbrukslån er en meget kostbar fornøyelse. Innstrammingene i denne bransjen er noe vi støtter helhjertet, skriver Stavanger Aftenblad på lederplass. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

  • Leder

Trenger du ny vaskemaskin? Eller en pc? Har du egentlig ikke råd, i alle fall ikke akkurat nå? Skulle du gjerne vært en tur i Syden, men bankkontoen sier nei? Har du noen inkassokrav du gjerne skulle vært kvitt?

I slike tilfeller, og mange andre, har hundretusener av oss latt oss friste til å ta opp en eller annen form for forbrukslån. Det vil si lån til en mye høyere rente enn dem man får ved å ta opp et ordinært banklån.

Tanken bak er for de fleste at disse lettvinte pengene skal hjelpe oss ut av en midlertidig knipe, eller gjøre det enklere å få fatt i noe vi har virkelig lyst på. De aller fleste forhandlere av kostbare forbruksvarer tilbyr slike lån, ofte i form av kredittkort med skyhøy rente.

Et lyspunkt

Da den siste finanskrisen truet med å velte hele det globale finansmarkedet for snart 10 år siden, skyldtes det i bunn og grunn en liknende mekanisme. Personer med dårlig kredittverdighet fikk låne penger likevel. Da mange nok fikk problemer med å gjøre opp for seg, og boligprisene sank, fordampet sikkerheten for lånene. Og krisen var et faktum.

Den samlede, norske forbruksgjelden er nå på rundt 110 milliarder kroner. Det er over 2000 kroner for hver eneste norske statsborger. Men det er et lyspunkt. Som NRK kunne rapportere onsdag, tyder foreløpige tall på at gjelda vil synke i år, etter over 20 år med sammenhengende vekst.

Advarer mot veksten

Norges Bank, Finansdepartementet og Kredittilsynet har i lang tid advart mot veksten i forbruksgjelden. Etableringen av en rekke nye banker som har spesialisert seg på å yte slike lån, viser tydelig at dette er en lukrativ bransje. Vi vil også tilføye at det er en bransje som beveger seg på tynn is, moralsk sett. Det er så altfor enkelt å havne i en gjeldsspiral som det kan ta årevis å komme seg ut av.

En ny forskrift om forbrukslån, som trådte i kraft i februar, stiller strengere krav til forbruksbankene. Det er også innført strengere kapitalkrav for slike banker, noe som gjør at de ikke kan låne ut like mye som før. Og det er innført et gjeldsregister for usikret forbruksgjeld, som gjør det enklere å kontrollere kredittverdigheten til dem som søker. Også ubenyttede kredittkort regnes nå som gjeld.

Dette er tiltak vi stiller oss fullt ut bak. Den uhemmede veksten i forbrukslån produserer tragedier på løpende bånd.

Det finnes ikke noe som heter en gratis lunsj, sies det. Dette gjelder i ennå større grad for "lettvinte" penger.

Publisert: