Tillit og troverdighet på spill

Mediene er helt avhengige av tillit hos leserne. Det er et ansvar vi skal forvalte med aktsomhet og ydmykhet. Det tar lang tid å bygge opp. Kort tid å bryte ned.

Publisert: Publisert:

Sjefredaktør Gard Steiro i VG har vært under press de siste ukene. Foto: Hagen, Fredrik / NTB scanpix

  • Leder
  1. Leserne mener

Norske aviser scorer høyere på tillit og troverdighet hos eksisterende lesere enn grupper som ikke tar del i mediehverdagen. Vi blir utfordret og må vise oss tilliten verdig hos de mange andre, og de som vokser opp uten det etablerte forholdet til pressens rolle.

De nye tidene stiller også enda sterkere krav til etterrettelighet enn tidligere. Mange kontrollerer oss. Fakta og store datasett ligger åpent for alle å etterprøve. Sosiale medier gir også en helt annen åpenhet og plattformer folk tidligere ikke hadde. Det er bra.

Endring i fellelser

Statistikken fra Pressens faglige utvalg for 2018 viser endring fra tidligere år. Paragraf 4.14 om samtidig imøtegåelse har alltid vært medienes akilleshæl, men i fjor ble det registrert 30 fellelser i forbindelse med Vær varsom-plakatens paragraf 3.2, kravet om kildekontroll og kontroll av opplysninger. Det er en dobling fra året før, og den paragrafen flest ble felt for.

PFU-leder Alf Bjarne Johnsen uttrykte bekymring. Med rette. – Folk er opptatt av at det som publiseres er korrekt, og mange benytter seg av klageretten når de mener mediene er ensidige eller ikke har sjekket opplysningene godt nok.

Paragraf 3.2. lyder: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.»

Ikke akseptabelt

Presseetikken har alltid stått sterkt i VG, men de siste ukers behandling av Giske-videoen har satt avisen under press. Kildekritikken i tipshåndteringen av videoen er omdiskutert. Behandlingen av kilden Sofie er ikke akseptabel. Dialogen med redaksjonen, mangel på lydhørhet og presset hun følte, bidrar til å svekke troverdigheten og tilliten i den viktige kontakten mellom medier og folk. Et usant sitat ble tillagt Sofie, senere beklaget og altfor sent slettet. Det skal ikke ta flere uker før et slikt sitat fjernes. Personer som er lite medievante og uerfarne i kontakten med pressen skal behandles på en mer skånsom måte enn drevne politikere og næringslivsledere.

Dessverre bidrar mediene selv til at videoen av Trond Giske blir en sak om slett journalistisk håndverk, for videoen viser fortsatt en mektig politiker med manglende dømmekraft. Giske burde ikke vært der og burde ikke gjort det.

Men akkurat nå har vi mer enn nok med oss selv.

Publisert: