De unge vi mister

AFTENBLADET MENER: Mental helse må løftes på alles dagsorden. Vi mister så altfor mange liv.

148 mennesker under 30 år tok livet sitt i Norge i 2019. Langt de fleste var gutter. Foto: Gorm Kallestad / NTB

  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

Vi har fått ned tallet på ungdommer som dør i ulykker og sykdom. Vi har sikrere veier, tryggere biler, bedre behandlinger, bedre medisiner. Men vi får ikke ned tallet på selvmord. Fra 1950 og fram mot 1990 steg det fra år til år, så har det holdt seg der oppe. Vi mistet 244 unge mellom 15 og 19 i årene fra 2010 til 2019. I 2016 ble selvmord den viktigste dødsårsaken blant unge mellom 25 og 29 år. 148 mennesker under 30 år tok livet sitt i Norge i 2019. Langt de fleste var gutter.

A-magasinet har foretatt en spørreundersøkelse til 171 etterlatte. Der går det fram at mange slet med søvnvansker, angst og depresjon. Halvparten hadde fortalt noen om selvmordstankene, 60 prosent hadde vært i kontakt med hjelpeapparatet kort tid før. Blant de etterlatte etter dem som fikk hjelp, svarer 80 prosent at hjelpen var dårlig. De fleste oppgir at den unge hadde mange venner.

Det er vondt å lese. Vi som er voksne, kjenner på både ansvar og avmakt. Avmakt fordi det er vanskelig å begripe at livet kan bli så umulig å leve for så mange unge mennesker, og det er vanskelig å forstå hvor vi skal snu oss hen. Ansvar fordi vi som er voksne skal forberede dem på livet, gjøre dem rustet til å møte det, forstå at ting kan snu, det kan bli bra igjen, selv om det er mørkt nå. Ungdommer under 25 har ennå ikke en fullt utviklet hjerne. Det er vanskeligere for dem å forstå kompliserte sammenhenger. Det kan føre til at de tror alt er deres egen feil når det går dårlig. Eller at de er alene om å ha det sånn.

Samtidig er det grunn til å spørre om vi som samfunn virkelig tar psykisk sykdom like alvorlig som annen sykdom. Oppfatter vi smerten og skaden som like reell? Forskes det like mye på? Satses det like mye på? Når kurvene for dødsfall som skyldes sykdom og ulykker går jevnt nedover, mens dødsfall som skyldes selvmord ikke har gått ned på tretti år?

Det er vanskelig å tro noe annet enn at svaret er nei.

A-magasinets tall er fra før pandemien. Under pandemien har vi hørt utallige ganger at de som styrer er bekymret for barn og unges mentale helse. Et svar har vært å holde skolene åpne. Men vi kjenner også til at 234 kommuner satte helsesykepleiere til å jobbe med koronaen da Norge stengte ned, i stedet for å jobbe med barn og unge.

I fjor høst kom regjeringen med en handlingsplan for forebygging av selvmord. Åtte departementer har arbeidet med dem. Bildet er komplisert, årsakene mange.

Men en ting er likevel helt klart: Vi må sette mental helse mye, mye høyere på alles dagsorden. Vi kan ikke miste så mange.

Les også

  1. Sønnen sa han skulle se en film med kompiser. Det siste han gjorde, var å tegne et hjerte

  2. Det vaksne veit

Publisert:
  1. Selvmord
  2. A-magasinet
  3. Depresjon

Mest lest akkurat nå

  1. Dette huset på Røyneberg har en 350 kvadratmeter stor underjordisk garasje med heis

  2. Grasbrann ved Bogafjell raskt slukket

  3. – Andre stjerner legger gjerne ut bilder av seg selv i privatfly eller flotte biler

  4. 37 nye smittede på Nord-Jæren siste døgn

  5. Ap-leder Jonas Gahr Støre pakket partiets abortvedtak inn i bomull. Det er på alle måter uklokt, mener Aftenbladet

  6. – Ønsker vi en grunnskole som må reklamere for å få elever?