LEDER: Karikatur-forbud skal ikke diskuteres

LEDER: Den norsk-pakistanske samfunnsdebattanten Qasim Ali vil forby Muhammed-kari­katurer. Det er et forslag som ikke engang bør diskuteres.

Publisert: Publisert:

Det er redaksjonelle vurderinger som må ligge til grunn for hva som publiseres i norske aviser, ikke forbud. Foto: Lars Idar Waage

  • Leder
  1. Leserne mener

Ali tror det vil hindre radi­kalisering, skrev Klassekampen på torsdag.

Bakgrunnen for uttalelsen er at den nyvalgte pakistanske statsministeren Imran Khan har bedt Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) om å ta opp karikaturspørsmålet med FN.

Ali sier til Klassekampen at han håper det resulterer i et forbud og en skjerping av blasfemilovene i vestlige land.

Karikaturer

Det er ikke første gang publisering av karikaturtegninger er oppe til diskusjon.

I 2005 publiserte den danske avisen Jyllandsposten 12 karikaturer av Muhammed. I en av karikaturene fremstilte illustratøren Kurt Westergaard profeten med en bombe merket med den islamske trosbekjennelsen.

Dette førte til høylytte protester fra statsledere i en rekke muslimske land.

Den kristen-konservative avisen Magazinet, med sjefredaktør Vebjørn Selbekk i spissen, publiserte tegningene i 2006 med tittelen «Ytringsfriheten er truet». Selbekk mottok drapstrusler og måtte gå i dekning.

Blusset opp igjen

I 2010 blusset karikaturdebatten opp på nytt. Da kulminerte den i en ulovlig demonstrasjon i Oslo, der rundt 3000 muslimer viste sin motstand mot at Dagbladet hadde publisert en karikaturtegning som fremstilte profeten Muhammed som en gris.

Attentatet mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo i 2015, der 12 personer ble drept, var også en forlengelse av karikaturstriden.

Ali var en av initiativtakerne til demonstrasjonen i 2010. Han mener at karikaturstriden kan blusse opp igjen. Han mener et forbud vil bidra til å skape ro, hindre radikalisering og øke anstendigheten i den norske debatten.

Politisk angrep

Selbekk sa i et intervju med Vårt Land i 2015 at han ikke trykker tegninger for å provosere, «men for å dokumentere når det er aktuelt – uavhengig om det er støtende for islam eller kristendommen».

Han mener at de danske Muhammed-tegningene ikke først og fremst var et angrep på islam som religion, men et angrep på politiske ideologier.

Noen aviser vil publisere karikaturtegninger, og andre vil være mer forsiktige med det. Men det er redaksjonelle vurderinger som må ligge til grunn.

Vi kvittet oss med den lenge utdaterte blasfemiparagrafen i 2015, og diskusjonen om å gjeninnføre noe som kan ligne på denne må legges død.

Islam er en stor og voksende religion, som må tåle kritikk fra media på lik linje med andre religioner.

Vi kan ikke ha et forbud som begrenser norske avisers trykkefrihet.

Publisert: