Viktig milepæl i trafikken

LEDER: I fjor døde ingen barn i trafikkulykker i Norge. Det er første gang i moderne tid. Kan denne suksessen overføres til andre områder?

Publisert: Publisert:

Aksjoner som denne, der korsene symboliserer trafikkdrepte, er ett av bidragene til bevissthet rundt trafikksikkerhet. Det er svært gledelig at innsatsen bærer frukter, mener Aftenbladet. Foto: Fredrik Refvem

  • Leder

For 50 år siden, med en befolkning på 3,9 millioner, omkom 101 barn i trafikken i Norge. I 2019, med et folketall på 5,3 millioner, opplevde vi for første gang i moderne tid at ikke ett eneste barn ble drept i trafikken her i landet. Nedgangen i trafikkdrepte barn har kommet som resultat av en lang rekke tiltak, og kan noteres som en betydelig seier.

Kombinasjonen av sikrere biler, bedre veier, fartsregulerende tiltak og holdningsskapende tiltak har ført til dette gjennombruddet. Det er sannsynligvis umulig å stabilisere antall trafikkdrepte barn på null, men trenden de siste årene viser at 2019 ikke er et blaff. I 2018 omkom ett barn i trafikken i Norge.

I hele Norge omkom 110 mennesker i trafikken i 2019, det er to flere enn året før. I Rogaland mistet fem personer livet, noe som er det laveste antallet på over 20 år. Nordland, som har dårlig veistandard på mange strekninger, topper med hele 16 omkomne i fjor.

Siden 2002 har Statens vegvesen operert med en nullvisjon, altså der målet er at ingen skal omkomme i trafikken i Norge. Dette er forståelig, men veien fram dit er lang. Det er dessverre et faktum at en del av trafikkulykkene som krever menneskeliv er selvdrap. Særlig gjelder dette møteulykker mellom personbil og tunge kjøretøyer.

Kan det vellykkede sikkerhetsarbeidet i trafikken ha en overføringsverdi til andre områder der folkehelsen er under press? Selvmordet til Ari Behn, som ble bisatt i Oslo fredag, har utløst en debatt om åpenhet rundt dette store samfunnsproblemet som i dag tar mange ganger flere liv enn trafikken. For å redusere antall selvmord er det nødvendig med en koordinert og mangesidig innsats over tid.

Et annet folkehelseproblem i Norge nå er fedme og overvekt på grunn av mangel på fysisk aktivitet og på grunn av et usunt kosthold. Livsstilsvalg som på sikt vil redusere den enkeltes livskvalitet og koste samfunnet store ressurser på grunn av de helseproblemene de utløser.

Tiltak for å redusere uønsket adferd i befolkningen vil ofte utløse en debatt om balansen mellom forbud og påbud, altså tvang, på den ene siden og holdningsskapende arbeid på den andre. Løsningen er svært ofte en kombinasjon. Få vil i dag være uenige i at det er rett å kreve bruk av setebelter i bil, eller at det er riktig å ha fartsgrenser på veiene. Men det er også viktig å lære barn om trafikkreglene og oppfordre til bruk av refleks i mørketida.

Publisert: