MDGs selvransakelse

AFTENBLADET MENER: MDGs problem er at folk utenfor Oslo ikke føler seg hjemme i den virkeligheten som tegnes opp, ikke manglende forståelse for grønn ideologi.

«MDG framstod som krasse, kompromissløse, umodne og enspora», skrev partiet om seg selv i evalueringen av valgkampen i fjor.

Partiet drømte før valget om å komme i vippeposisjon, og kom med en lang kravliste dersom det skulle skje. Men så kollapset de på målstreken. Valget endte med en oppslutning på bare 3,9 prosent, under sperregrensen. Partiet fikk inn tre representanter på Stortinget, og ligger på ingen måte i vippeposisjon.

Etter selvransakelsen møtes MDG i helgen til landsmøte for å snakke om partiets nye politikk. Et eget utvalg har foreslått en langtidsstrategi for MDG. Denne tegner opp hvordan de kan bli et grønt folkeparti i 2030.

Grønn ideologi

Partileder Une Bastholm pekte i Politisk kvarter i NRK fredag på at partiet er med og styrer i lokalpolitikken flere steder, og at de er tilstede i alle mulige saker. Dette er det de også har lyst å få fram i rikspolitikken.

«Det grønne prosjektet er mer enn isolerte, radikale standpunkt innen klima og natur,» heter det i forslaget til langtidsstrategi.

MDG mener at grønn ideologi er mindre kjent enn de andre partienes ideologier. Og at det derfor er lett å oppfatte og anklage deres engasjement for klimasaken og naturvern for å være smalt.

Men det er ikke bare det som er problemet. For folk utenfor Oslo er det ofte vanskelig å føle seg hjemme i den virkeligheten som tegnes opp.

Andre deler av landet

Ett eksempel fra før valget i fjor var da Lan Marie Berg fra Oslo kalte daværende olje- og energiminister Tina Bru (H) for en «klimaskeptiker» fordi Bru snakket om andre klimaløsninger enn å stenge ned oljeindustrien. Et annet da Berg besøkte Stavanger og unnlot å besøke Equinor blant annet «fordi hovedkontoret deres ligger vel på Fornebu».

Når retorikken blir så hard som den er fra en del av MDGs rikspolitikere, blir det vanskelig for folk i distriktene, i næringslivet og ellers å kjenne seg igjen. Å heie på bompenger eller å sette en sluttdato for oljeindustrien er saker som ikke treffer mer enn en liten prosentandel av befolkningen i et langstrakt Norge.

Så når MDG skal vise sitt bredere seg og mer av sin politikk, bør de også ta med flere folk fra distriktene og fra andre deler av landet enn Oslo. De som ser verden med litt andre briller.

Det er mangelen på dette som gjør MDG smalt, ikke manglende forståelse for grønn ideologi.