De glemte elevene

Kommunalt foreldreutvalg i Stavanger får stadig henvendelser fra foreldre til skoleflinke barn som kjeder seg. Tilbudet til dem som ligger i forkant av pensum i fag som matematikk og norsk er ikke godt nok og de blir overlatt til seg selv og får derfor lite utviklende opplæring. Dette er et problem som ikke er tatt på tilstrekkelig alvor.

Publisert: Publisert:

Nina Bøhnsdalen i Kommunalt foreldreutvalg får mange henvendelser fra foreldre med flinke barn. Foto: Lars Idar Waage

  • Leder
iconDenne artikkelen er over syv år gammel
  • Norsk skole skader evnerike barn
  • Stor fare for at de smarte blir skoletapere
  • Var for flink, måtte gi opp norsk skole
  • Spesialundervisning ingen løsning for de flinke, mener skolesjef
  • Skolen forsømmer de flinke

DETTE ER et følsomt område. I norsk skole er det viktig å få alle med, gi like muligheter til alle og på bakgrunn av dette kunne gi spesialtilpasset undervisning til de som av forskjellige årsaker ikke henger med. Sånn må det fortsatt være, for også på dette området har synderegisteret vært langt, for eksempel i oppfølging av elever med dysleksi.

De er stort sett som andre barn. Faren er faktisk at de blir sett på som noe utenom det normale.

Samtidig har dette ført til at de som er faglig sterke ikke har fått den oppfølgingen de burde ha fått. Det viser seg at det ikke nødvendigvis er en fordel å kunne noe på forhånd, før pensumplanen tilsier det. Aftenbladets reportasjer de siste dagene viser at heller ikke dette er elever som uten videre klarer seg selv. De trenger oppfølging og stimulering og de trenger veiledning i studieteknikk. Erfaring viser at flere av dem faller utenfor når de andre elevene kommer opp på deres nivå.

DET VISER SEG OGSÅ at dette gjelder langt flere enn de få som har så høy IQ at de kvalifiserer til medlemskap i organisasjonen Mensa. De er stort sett som andre barn. Faren er faktisk at de blir sett på som noe utenom det normale. Det er dette som har ført til at mange av dem er blitt skoleleie, mobbet eller falt utenfor på andre måter. Historien i Aftenbladet på lørdag, om gutten som ble anbefalt av det kommunale PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) å begynne på en internasjonal skole, er en forferdelig falitterklæring.

Skolesjef Eli Gundersen i Stavanger sa til Aftenbladet før helgen at det er tatt tak i dette, samtidig som hun erkjente at skolen må bli bedre. Det er en god, men også helt nødvendig start. Ingen problemer blir løst hvis det ikke blir erkjent av dem som har ansvaret. Det er også positivt at kommunalt foreldreutvalg presser på her. I april arrangerer de eget foreldremøte om saken.

DET ER EN SLAGS MOTESAK å snakke ned norsk skole, særlig blant politikere. Det er det ingen grunn til. Ikke minst gjøres det mye for å løfte fram de med dårligst forutsetninger. Her er det mange gode historier. Dersom det likevel er noe i at norsk skole ikke er god nok, kan det delvis skyldes at det ikke er tatt godt nok vare på denne gruppen elever. Handling er påkrevet.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. To år siden bomringen kom. Bilistene har betalt inn over 1,7 milliarder

  2. Haaland utlignet for Dortmund!

  3. Rogalands turistmagneter gikk på en korona-smell

  4. Eigersund: Omstridt rådmann går av

  5. Julegrantenningen i Stavanger er avlyst

  6. Minimalt med innsyn, maksimal utsikt: Da vennene skulle selge huset sitt, slo familien til

  1. Ledelse