Til laks åt alle...

AFTENBLADET MENER: Den norske villaksen er truet og trenger sterkt vern. Da er «tradisjon» ikke en god nok begrunnelse for notfiske etter villaks.

Ole Christen Skadberg plukker en laks ut av nota utenfor Eigerøy i 2020. Foto: Finn E. Våga

  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

Karine Nærem og Karoline Mong Omdal er gründerne bak et aldri så lite villaks-eventyr i Mong, omtrent midtveis mellom Egersund og Sogndalsstrand. Der driver de fiske etter laks med kilenot, en fangstmetode med mange hundre års tradisjoner langs norskekysten.

Produktet de leverer er så bra at det til og med har stått på menyen til stjernerestauranten ReNaa i Stavanger.

I 2018 var det rundt 900 kilenøter i Norge. Disse fisket rundt 250 tonn fisk. De rundt 60 fiskerne som holder stand i Rogaland fisket i 2019 rundt 15 tonn. Tilsvarende fiske i fylkets elver var rundt 43 tonn. Kilenot-fisket er strengt regulert, og begrenset til 16 døgn per år.

Da er det helt naturlig å spørre om et så begrenset uttak av villaks gir grunn til å sette stopper for en virksomhet som den på Mong. For det er det som nå skjer, når Miljødirektoratet får gjennomslag for forslaget om et fem år langt forbud mot fiske etter villaks i havet utenfor Norge.

Bakgrunnen for forbudet er dyster: Den unike norske villaksstammen, med 400 lakseførende elver, er truet. Oppdrettslaks, sykdommer, vannkraftutbygginger og sur nedbør har bidratt til å utrydde flere stammer, og andre er redusert til en brøkdel av hva de en gang var.

Ifølge Det vitenskapelige råd for lakseforvaltning, som la fram en oppdatert status for villaksstammen for to år siden, er mengden villaks i Norge sterkt redusert siden man begynte å telle. Antall laks som vender tilbake til den elva der de ble klekket, er halvert.

Dette har i sin tur ført til sterke restriksjoner på fisket i flere lakseelver, noe som heldigvis gjør at flere av laksene får gyte og bringe slekta videre.

Som med all annen ressursforvaltning handler forvaltningen av den norske villaksen om å sørge for bærekraft. Dersom laksestammene forvaltes forsvarlig, oppstår det et overskudd som kan høstes uten å true bestanden. Det er i dette lyset at fiske etter laks i sjøen kommer særlig dårlig ut. En laks som fiskes i havet får aldri muligheten til å gyte.

Men selvsagt skal ikke noen skarve notfiskere sitte med «skylda». Den største trusselen mot villaksen er oppdrettsnæringen, og da særlig problemet med lakselus som dreper ung laks. Her er det heldigvis et stort arbeid på gang for å få bukt med problemet.

Også elvefisket, og dem som har inntekter fra dette, må ta sin del av byrden. Og det har de da også gjort flere steder. Skal villaksen i Norge berges, må alle bidra. En fem års pause i notfisket framstår i den sammenhengen ikke som urimelig.

Bakgrunnen for forbudet er dyster: Den unike norske villaksstammen, med 400 lakseførende elver, er truet

Les også

  1. Forbudet mot å fiske laks i sjøen er gjort på sviktende grunnlag, og er svært urettferdig

  2. Regjeringsvedtak tvinger kvinnene til å legge ned bedriften sin

  3. Kjemper mot sterke begrensinger i laksefisket

Publisert:
  1. Oppdrettsnæring
  2. Lakselus
  3. Laks
  4. Miljøvern

Mest lest akkurat nå

  1. 27 nye smittetilfeller på Nord-Jæren – mange knyttes til utested

  2. Kommunene på Jæren vil ikke tilby Janssen-vaksinen

  3. Kjøpte eiendom med strand­linje. Ble sak­søkt og måtte kjøpe strandlinjen på nytt

  4. Her skulle det ikke bli gangfelt, men byråkratene snudde seg rett rundt

  5. Mesternes mester-innspillingen er i gang på Sørlandet

  6. To slike fugler skapes hver dag. Gjetter du hva de er laget av?