Politireformen må reddes

LEDER: Det er mye som har gått galt etter at et stort flertall på Stortinget ble enige om politireformen i 2015. Men det aller verste er ikke innholdet, men navnet på reformen.

2015: Fem partier er blitt enige om politireformen. F.v.: Anders Werp (H), Kjell Ingolf Ropstad (Krf), Ulf Leirstein (Frp), Iselin Nybø (V) og Hadia Tajik (Ap).
  • Leder
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Av en uforståelig grunn fikk den navnet «nærpolitireformen», noe som har ført til en evig og avsporende debatt om hvorvidt politiet virkelig er blitt nærere eller nærmere. Forrige uke gikk Ap’s partileder Jonas Gahr Støre ut i avisen VG og trakk partiets støtte til reformen.

Arbeiderpartiet utgjorde en viktig del av det brede forliket i 2015, sammen med Høyre, Venstre, Frp og KrF. Reduksjon av antall politidistrikt fra 27 til 12 var blant de umiddelbare, mest synlige tiltakene. Hele reformens grunnidé var at dette og de andre tiltakene skulle bidra til å utvikle «et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor. Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer,» som det står i stortingsproposisjonen.

Igjen dette begrepet «nærpoliti», som har skapt en forventning om at det skal stå en politibetjent på hvert gatehjørne.

Det gjør det ikke. Distrikter er slått sammen, lensmannskontorer er nedlagt, politiet er blitt tilført mange flere milliarder, men det er ikke kommet flere etterforskere på plass og passkøene er fortsatt lange. Det er til å forstå at mange har mistet tålmodigheten. Det gjelder også Ap, som blant annet støtter seg på et opprop fra rundt 100 av partiets ordførere.

Det må ryddes opp i disse problemene og justisministeren har lovet at det kommer en justeringsmelding. Det er viktig.

Rapporten etter 22. juliterroren viste med tydelighet at norsk politi var ukoordinert, slet med gamle systemer og hadde for dårlig kontroll med samlede ressurser. Tiden var overmoden for en reform. Det vi har fått er en profesjonalitetsreform, ikke en nærpolitireform. Kriminalitetsbildet er blitt så komplisert, digitalt og internasjonalt at et lite lensmannskontor er sjanseløst i møtet med en slik virkelighet.

27-åringen som i juni ble dømt til 16 års fengsel i misbrukssaken som politiet kalte «Operasjon Sandra», utførte avansert datakriminalitet med nesten 500 fornærmede gutter i flere land og over hele Norge. Det ble foretatt 130 tilrettelagte avhør, skrevet 1000 rapporter og nesten 400 000 bilder og videoer ble gjennomgått. Slik er dagens kriminalitetsbilde. I tillegg har politiet enormt mange sivilrettslige oppgaver, der passutstedelse bare er én av dem.

Les også

Dette er de norske nettovergriperne

Politidirektør Marie Benedicte Bjørnland mener kritikken fra Ap ikke treffer og at de burde tatt dette opp med henne først. Partiene har selvsagt ingen slik drøftingsplikt, men direktørens hovedpoeng er at en reversering ikke vil gi et bedre politi. Det er lett å være enig med henne.

Her kan du lese Faktisk.nos gjennomgang av politireformen så langt.

Les også

  1. Dette blir basen for det nye politihuset på Jæren

  2. Storbyene støvsuger distriktene for politiårsverk

  3. Risikerer å måtte kutte politistillinger: - Kan gå utover innbyggernes sikkerhet

Publisert:
  1. Solberg-regjeringen
  2. Leder
  3. Jonas Gahr Støre
  4. VG
  5. Politiet

Mest lest akkurat nå

  1. Meteorologen: – Pakk ned tram­polinen. Det meldes liten storm

  2. Denne kommunen vurderer å melde over­gang til Roga­land

  3. Mia Gundersen fikk korona - må utsette premieren

  4. Alkohol medvirkende da kvinne ble frifunnet for trafikkuhell

  5. Er barnet ditt redd for å ta koronavaksine? Fem punkter det kan være nyttig å snakke om

  6. Stortinget kan få skatte­smell etter rot med pendler­boligene. Har ikke betalt det de skal