Jordans «Game of Thrones»

AFTENBLADET MENER: Uroen i det jordanske kongehuset handler om mer enn intern rivalisering. Mange aktører kan ha interesse av å utfordre det mektige kongehuset i en av Midtøstens nøkkelstater.

Kong Abdullah II og kong Harald av Norge under statsbesøket i mars 2020. Foto: Heiko Junge

  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

Den har skapt overskrifter over hele verden, nyheten om at Jordans tidligere kronprins har blitt satt i husarrest og hindret i å kommunisere fritt. Og med god grunn, for lite tyder på at dramatikken «bare» handler om intern rivalisering mellom to halvbrødre.

Den tidligere kronprins Hamza er eldste sønn av avdøde kong Hussein og hans dronning Noor. Hussein utnevnte Hamza til kronprins i 1999, men bare fem år seinere ble han erstattet av sin halvbror Abdullah, som i dag er konge av Jordan.

Til tross for at Jordan forsøksvis er et konstitusjonelt monarki, spiller kongen en langt mer aktiv rolle og har mye mer politisk makt enn for eksempel vår kong Harald. Kongen utnevner regjeringer, godkjenner lovgivning og har brukt makten sin til å oppløse parlamentet. Jordan har verken politisk frihet eller ytringsfrihet.

Derfor er kongehuset ikke til å komme utenom for dem som forsøker å påvirke jordansk politikk. Jordan er et nøkkelland for Norge i Midtøsten, og har i flere tiår vært en alliert av de vestlige landene. Tidligere kronprins Hamza har for eksempel sin utdannelse fra den britiske krigsskolen Sandhurst og det amerikanske eliteuniversitetet Harvard.

Under den arabiske «våren» i 2011 og 2012 var Jordan et relativt fredelig sted. Islamistiske demonstrasjoner i hovedstaden Amman ble slått ned. Men i de vestlige områdene av landet, nær den okkuperte palestinske Vestbredden, var det uro blant de mange stammesamfunnene. De mektige klan- og stammelederne i Jordan ble utfordret av yngre medlemmer som ønsket reformer og mer folkestyre i Jordan.

I en rapport fra Middle East Institute, skrevet i 2014, framgår det at disse opprørerne er en reell trussel for stabiliteten i det USA-støttede kongedømmet. Og det var på grunnlag av rapporter om møter mellom Hamza og stammeledere at alarmen gikk i den jordanske etterretningstjenesten.

Jordan grenser til Israel, den palestinske Vestbredden, Syria, Irak og Saudi-Arabia. Dette, kombinert med landets tradisjonelt vestvendte politikk, gjør Jordan til et område av stor strategisk betydning. Det er vel kjent at Saudi-Arabia i lang tid har jobbet for å styrke sin innflytelse i Jordan. Ulike syriske opprørsgrupper har også alliert seg med stammer i Jordan, og den det samme har den palestinske Vestbredden.

Det norske kongeparets siste utenlandsoppdrag før koronaen var nettopp et statsbesøk til Jordan, noe som understreker betydningen av Jordan for norske interesser i Midtøsten. Derfor vil utviklingen i denne saken også oppta norske myndigheter, både i Amman og Oslo.

Publisert:
  1. Jordan
  2. Amman
  3. Midtøsten
  4. Saudi-Arabia

Mest lest akkurat nå

  1. FHI: Norge får 1,2 millioner ekstra Pfizer-doser

  2. - Jeg er veldig takknemlig for at de skjermet meg. De sendte heldigvis ikke alt

  3. 44 nye smitte­tilfeller på Nord-Jæren – 17 innlagt på SUS med covid-19

  4. Bekreftet: José Mourinho sparket i Tottenham

  5. Tidligere AaFK-spiller er død

  6. Inntektshopp for Ryfast