Europas avhengighet

AFTENBLADET MENER: Europas ledere har bevisst gjort kontinentet altfor avhengige av russisk gass. Dette må vi nå betale for.

Europeiske ledere ha siden byggingen av gassrørledningen Nord Stream i 2010 vært bekymret for at kontinentet skulle bli for avhengig av russisk gass.
Publisert: Publisert:
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Siden krigen i Ukraina startet 24. februar, har oljeprisen skutt i været. Natt til mandag passerte den 130 dollar per fat. Også gassprisene er historisk høye.

Alt tyder på at energimangelen i Europa vil fortsette, og at prisene vil fortsette å være høye. Spesielt hvis Russland fortsetter krigføringen i Ukraina.

Grunnen til dette er at Europa, til tross for gjentatte bekymringer over flere tiår, har gjort seg mer avhengig av russisk gass de siste årene.

Spesielt gjelder dette for Tyskland, som i 20 år har jobbet for en energipolitisk snuoperasjon – «Energiewende». En kontroversiell del av denne planen var å stenge ned landets atomkraftverk innen utgangen av 2022. Ved siste årsskifte ble tre av seks kjernekraftverk i Tyskland stengt, de tre siste står for tur i år.

Til sammen sto disse seks kjernekraftverkene for 12 prosent av strømmen i landet. Planen er at vind- og solkraft skal dekke 80 prosent av energibehovet fra fornybar energi innen 2030. Akkurat nå er de langt unna dette målet.

Så nå har Tyskland blitt mer avhengig av gass enn noensinne. Og rundt 55 prosent av landets gassimport kommer fra Russland.

Nå diskuteres sanksjoner på russisk gassimport og den nye gassrørledningen Nord Stream 2 blir det heller ikke noe av. Norge kan være en av kildene til mer gass, men det er begrenset hvor mye mer det er mulig å produsere og sende gjennom gassrørledningene. Derfor må Europa handle LNG (flytende gass) fra Asia og USA, til en mye høyere pris enn den russiske.

Tyskland har derfor nå snudd om på sin energipolitikk. Landets økonomiminister Robert Habeck, fra partiet De Grønne, sa i forrige uke at «pragmatisme må trumfe enhver politiske forpliktelse».

Den russiske invasjonen av Ukraina har snudd Tysklands plan om karbonnøytralitet på hodet. Habeck snakker nå i stedet om å revurdere nedstengningen av kjernekraftverk og gjenåpning av kullkraftverk. Det er planer for byggingen av to LNG-terminaler i landet, og å fylle opp gasslagrene.

Tysklands myndigheter har sagt de jobber med et sett nye lover, som skal sørge for at all strøm skal komme fra fornybare kilder innen 2035.

Men for å oppnå dette, må kapasiteten på fornybar energi økes noe enormt. Akkurat nå er dette bare ønsketenkninger. For på kort sikt er det ikke mulig å kompensere for mangelen på energi fra Russland.

Europeiske ledere har med åpne øyne gått inn i en avhengighet av russisk gass, samtidig som de har påpekt farene ved dette.

Det eneste sikre nå er at strømprisene kommer til å fortsette å stige. Dette vil vi også merke i Norge, siden vi gjennom strømkablene til Europa er tett knyttet til det europeiske strømmarkedet.

Publisert: