Hvordan stoppe politiets skitne medarbeidere?

AFTENBLADET MENER: Den korrupsjonsdømte politimannen Eirik Jensen fikk arbeide som en slags Dirty Harry i mange år, og ledelsen lot det skje. Det kan hende igjen.

Ingeborg Moen Borgerud (t.h.) og utvalget hennes fant mange læringspunkter for Oslos politimester Beate Gangås (t.v.) og politidirektør Benedikte Bjørnland.
  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

Onsdag kom den drepende evalueringsrapporten fra det uavhengige utvalget som fikk i oppdrag av politidirektøren å finne læringspunkter i saken. Det viser seg at det er mange av dem.

Da Høyesterett i november i fjor forkastet Jensens anke over lagmannsrettens dom på 21 års fengsel for korrupsjon og narkotikakriminalitet, var en av tidenes norske politiskandaler et faktum. Jensen, som i årevis hadde hatt en framskutt rolle, var en dyrket polititjenestemann med angivelig meget gode resultater. Han ble en medieyndling og han ble dyrket av mange av sine ledere.

Utvalget beskriver hvor dårlig varsler mot Jensen ble håndtert. Jensen var anmeldt til Spesialenheten for politisaker to ganger før han ble pågrepet siste gang i 2013. Begge gangene ble sakene henlagt, men utvalget skriver at det i henleggelsene lå beskrivelser som burde ført til at ledelsen i politidistriktet likevel hadde reagert.

Det er dagens ledelse i Politidirektoratet og i Oslo politidistrikt som må bruke læringspunktene på en måte som begrenser risikoen for framtidige skandaler. Kritikken fra utvalget – og fra lagmannsretten – mot tidligere ledelse i Oslo politidistrikt er åpen og nådeløs, men det handler vel så mye om kultur og strukturer, som om enkeltpersoner. Det har selvsagt ikke vært lett å ta tak i alle de stort sett muntlige varslene mot Jensen, men det var mange nok til at de skulle gjort det.

Les også

Retten helt uten tiltro til Eirik Jensen – dømt til 21 års fengsel

Les også

Eirik Jensen pågrepet inne i rettssalen

Politidirektør Benedikte Bjørnland har inntatt både en ydmyk holdning på vegne av politietaten, men også vært klar på at forbedringer må til. Hun kan ikke garantere at vi ikke får nye saker om korrupsjon, og det er lurt. Enhver stor organisasjon vil ha skitne medarbeidere, som ved leilighet vil sette seg selv foran oppdraget sitt.

Nettopp erkjennelsen av korrupsjonsrisiko, er det viktigste læringspunktet i denne saken. Det kan skje igjen, men vi må ha et annet apparat for å håndtere det. Utvalget ønsker både en nasjonal forebyggingsstrategi og mer forskning på området. Begge deler støttes. Jensen-saken er kanskje spesiell, men likevel typisk for politikorrupsjon. Det begynner med at noen tar seg friheter, før det går over i en systematisk overskridelse av rammebetingelsene. Hemmelighetskremmeriet gjør arbeidet både mystisk og mytisk.

Politiet har helt spesielle fullmakter for å ivareta en av statens viktigste oppgaver, nemlig å sikre tryggheten og sikkerheten til folk flest. Derfor er det uutholdelig med saker som Jensen-saken. Vi må bli mye bedre til å stoppe dem.

Les også

  1. Eirik Jensen klager Norge inn for menn­eske­retts­dom­stolen

  2. 2014: – Han er lamslått

Publisert:
  1. Eirik Jensen
  2. Korrupsjon
  3. Politietaten
  4. Leder
  5. Politiet

Mest lest akkurat nå

  1. Gjenåpningen ble feiret skikkelig i Stavanger lørdag. Ikke minst i Farge­gata

  2. Tusenvis feiret gjen­åpningen på Torget: – Velkommen tilbake, Stavanger

  3. De mener bildet er verdt millioner, og har kjempet i flere år for å få det slått fast. Til nå har de bare møtt mot­stand

  4. MC-fører tatt i 160 km/t i 60-sone

  5. De trives i høyden, både Signe og Regine. Men slik har det ikke alltid vært

  6. I over 30 år har Egil Tveit jobbet nattevakt på Shell-en i Løkkeveien. Nå rives stasjonen – uten at det stopper Egil