Slutt å snakke om proteksjonisme

LEDER: Når eksporten fra Norge når nye rekorder, er det feil å tenke at vi bør kvitte oss med de handelsavtalene vi har.

I USA snakker president Donald Trump om «America first». Vi skal passe oss for å hoppe på denne bølgen her i landet.
  • Leder
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over tre år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

På tirsdag kom nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viste en ny rekord for Norges utenrikshandel i fjor. Den totale eksporten lå på 999,8 milliarder kroner.

Eksporten økte med 16,2 prosent fra 2017. Forrige rekord var på 953,2 milliarder i 2008.

Inntektene fra olje og gass stod for mer enn halvparten av eksportverdien, godt hjulpet av eksport av fisk, metaller og raffinerte mineraloljeprodukter.

De høye eksporttallene viser først og fremst hvor viktig handel med andre land er for norsk økonomi. Både for landet som helhet, men også for Rogaland spesielt.

Les også

Toppsjefen i NHO: - Slik kan vi skape hundretusenvis av nye arbeidsplasser

Les også

Britene ser lyst på økonomien, til tross for brexit

Fra sølv til gull

Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO, sa på organisasjonens årskonferanse i forrige uke at handel er det som gjør arvesølvet vårt til gull.

Hadde ikke oljen og gassen blitt eksportert, hadde det ikke blitt noe av oljeeventyret. Og hva med den formidable eksporten av laks?

Når USAs president Donald Trump sier at han vil konsentrere seg om «America first», burde det ringe en historisk bjelle i stedet for at man begynner å snakke om økt proteksjonisme også i Norge.

Forrige gang USA innførte høye tariffer på handel med andre land, var i mellomkrigstiden. Hensikten var å legge til rette for vekst i nasjonale selskaper, men utfallet var at den internasjonale handelen mellom land gikk dramatisk ned.

USAs import fra Europa gikk ned fra 1,3 milliarder dollar i 1929 til bare 390 millioner dollar i 1932. Den totale verdenshandelen falt med 66 prosent mellom 1929 og 1934.

Etter andre verdenskrig ble en rekke organisasjoner for handel opprettet, og denne liberaliseringen har tjent Norge godt.

Les også

Britene forbereder seg på kaos

Les også

En statsministers ni liv

Velferdsstaten

I dag er Norge mer sammenvevd med verden enn noen gang før. Gjennom eksportbedriftene skapes arbeidsplasser og skatteinntekter.

Globalisering er ikke bare positivt. Det kan mange ganger føre til at enkelte grupper i samfunnet blir satt utenfor. Det er disse følgene vi ser i USA og i Storbritannia gjennom Brexit. Men tallene fra SSB viser hvor store bidrag det gir til velferdsstaten som kommer alle til gode.

Og da er de handelsavtalene vi har med andre land også viktige.

Da Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO, snakket på Solamøtet på mandag, understreket han viktigheten av EØS-avtalen. EØS-avtalen er ikke perfekt. Men den gir Norge tilgang til et marked med ikke bare 5 millioner mennesker, men 500 millioner.

Etter det kaoset vi har sett de siste par årene i Storbritannia, bør vi tenke oss godt om før vi begynner å drømme om at det er bedre å kvitte oss med de handelsavtalene vi har.

Det vi trenger er nye og flere avtaler for handel, ikke færre. Og ikke mer proteksjonisme.

Publisert: