Hå kommune bør ta ansvaret

AFTENBLADET MENER: Storsamfunnet har et spesielt ansvar for at barn får sine viktigste behov dekket. Det bør Hå kommune markere tydelig overfor Inger-Tone.

13 år gammel ble Kim Jung Ah hentet ulovlig til Norge. Hun fikk navnet Inger-Tone.
  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

I 1978 hentet et ektepar fra Varhaug en 13 år gammel jente fra Sør-Korea. På tross av at de to ganger hadde fått nei til å adoptere, fordi de var for gamle. De kalte henne Inger-Tone. Sentrale myndigheter, fylkesmann og Hå kommune ble samme år klar over at Inger-Tone var hentet uten lov, men ekteparet fikk beholde jenta og parets status ble endret til fosterforeldre. Først i 1984, da Inger-Tone var blitt 20 år, ble adopsjonen godkjent. I voksen alder anmeldte hun adoptivfaren for incest. Saken ble henlagt av politiet.

Hå kommune har ikke funnet dokumentasjon på at det ble ført tilsyn i fosterhjemmet hennes. De vet at daværende sosialsjef var den som skulle sørge for tilsynet, noe som først ble bestemt ett år etter at hun var kommet. Inger-Tone selv kan ikke huske at han noen gang snakket med henne.

Kommunen kan heller ikke finne noe som tyder på at kommune, fylke eller stat vurderte å overta omsorgen for henne, da de ble kjent med at hun var hentet ulovlig til landet. I en sosialrapport fra 1979 kommer det fram at paret mente myndighetene ikke hadde noe med at de hadde vært i Sør-Korea og hentet et barn. Men Inger-Tones historie er en historie om grov omsorgssvikt og grove overgrep.

Så hva skal Hå kommune gjøre nå? Et mindretall i formannskapet mener kommunen bør gi Inger-Tone oppreisning, uten at hun selv ber om det, og uten å dra saken gjennom rettsapparatet. Flertallet, blant dem ordfører Jonas Skrettingland (KrF), mener de ikke har faktagrunnlag til å gjøre det, og at et slikt krav må komme fra Inger-Tone selv, og tas gjennom rettsapparatet. Kommunen er villige til å dekke advokathjelp for henne, dersom hun vil undersøke om hun har krav på erstatning, og dermed burde gå til rettssak.

Også ordføreren understreker at han tror helt og fullt på Inger-Tones historie.

At storsamfunnet sviktet Inger-Tone, er det liten tvil om. Hun må ha kjent seg alene, og uten vern fra andre voksne. Det må storsamfunnet, i dette tilfelle ved Hå kommune, markere at de ser. De bør derfor gå henne hele veien i møte selv, ikke overlate initiativet og jobben til henne.

Det siste ville være å gjenta sviket. Det var ikke hennes ansvar. Det var de voksnes. Hå kommune bør vise det, ved selv å jobbe fram en anstendig måte å gi henne oppreisning på.

Og hva om det skulle dukke opp flere saker som denne? Det er vanskelig å tro at det kan finnes flere slike. Men hvis det gjør det - gjør det samme en gang til.

Det er ikke å la følelsene løpe av med seg, eller hodeløst å sette juss og manglende fakta til side. Det er å markere storsamfunnets ansvar for sårbare barn.

Les også

  1. Ingen erstatning foreløpig, men kommunen strekker fram ei hånd

  2. Hå-poli­tikere er rystet og vil ha Inger-Tones sak på bordet

  3. Mindretallet vil gi oppreisning til Inger-Tone

  4. – Aldri hørt om noe som ligner denne historien

Publisert:

Jenta som kom til feil foreldre

  1. Det var ikke Inger-Tones ansvar. Det må Hå kommune vise

  2. – At Inger-Tones historie blir lyttet til, er viktig. Enkelt­menneskers historier skal løftes fram

  3. Mindretallet vil gi oppreisning til Inger-Tone

  4. Ingen erstatning foreløpig, men kommunen strekker fram ei hånd

  5. Advokat vurderer Inger-Tones mulighet for erstatning

  6. – Stavanger og Sandnes feilbehandler erstatningskrav

  1. Jenta som kom til feil foreldre
  2. Hå kommune
  3. Jonas Skrettingland