Babyen og badevannet

AFTENBLADET MENER: Noen tar til orde for å ofre det siste vi har av uberørte vassdrag og natur for å forsøke å takle strømkrisen. Det er en veldig dårlig idé.

Månafossen i det vernede Frafjord-vassdraget. Det finnes få uberørte vassdrag igjen i Rogaland.
  • Aftenbladet
Publisert: Publisert:
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

«Det må bygges ut mye mer fornybar kraft dersom Norge skal komme ut i andre enden av den grønne omstillingen med nok kraft til både industri og privat forbruk».

Omtrent slik ordlegger mange seg nå. Både politikere, kraftbransjen selv og mange av de tunge organisasjonene i arbeidslivet har framført budskapet om at bare en ny, storstilt utbygging av fornybare energikilder kan lede vei ut av uføret som nå reflekteres på strømregningene over hele Sør-Norge, og særlig her i sørvest.

Fornybar kraft er i hovedsak vannkraft, vindkraft (på land og til havs) og solenergi.

I Rogaland er allerede rundt 80 prosent av potensialet for vannkraft tatt ut. Ingen norske fylker har ofret så mye natur som Rogaland for å skaffe landet den energien som trengs. Og vi vet hva de store utbyggingene av industriområder for vindkraft til lands har medført av rasert natur og protester i lokalsamfunn.

Derfor er det ikke rart at naturvernere reagerer på de mange vyene som nå verserer. For det er den aller mest verneverdige naturen, de aller mest verneverdige vassdragene, som kan komme i spill. Her regner vi med at de relevante myndighetene vil være raskt ute med garantier, slik at faren for store nye vassdragsutbygginger i Rogaland kan avblåses.

Vindkraft på land er et annet kapittel. Regjeringen har nå avblåst «pausen» og åpnet for nye konsesjonssøknader, men denne gang er forutsetningen at det er lokalt flertall for å søke om konsesjon. Det kan noen steder skape stor splid mellom grunneiere og resten av innbyggerne.

Vindkraft på land innebærer svært brutale naturinngrep og legger beslag på omgivelsene langt ut over konsesjonsområdet. Nye turbiner kan være over 200 meter høye og er synlige på lang avstand.

Erik Thoring i Naturvernforbundet har rett når han minner om at vi har både en naturkrise og en klimakrise, i tillegg til den aktuelle priskrisen på energi. Tap av naturmangfold er et like stort problem for kloden som global oppvarming.

Det er å slå babyen ut med badevannet om vi i panikk raserer naturen for å forsøke å redde klimaet eller få ned prisen på strøm.

Solenergi kan, dersom det legges politisk til rette for det, bli et interessant alternativ. Det er også et stort potensiale for å spare mer på strømmen, og enkelte vannkraftanlegg kan fortsatt rustes opp og bli mer effektive. Vindkraft til havs kan også bli del av løsningen. Og noen nye etableringer av landbasert vind kan fungere i utvalgte områder.

Publisert: