Aftenbladet: Muslimsk Fellesråd har en dårlig sak

Leder: Det blir helt umulig å ta hensyn til dem som leter etter noe å bli støtt av. Særlig i det offentlige rom.

Publisert: Publisert:

Plakettene er installert i Stavanger for å hedre prisvinnerne. Blant flere er det en plakett som hedrer fredsprisvinner Muhammad Yunus. Foto: Tommy Ellingsen

  • Leder

Summer Ejaz, som er bystyrerepresentant for Høyre i Stavanger og leder i Muslimsk Fellesråd, mener at plaketten som hedrer fredsprisvinner Muhammad Yunus i Stavanger ikke bør ligge på bakken, slik de andre plakettene med fotavtrykkene til 15 tidligere fredsprisvinnere gjør.

Grunnen er Yunus' fornavn, som han deler med muslimenes hellige profet. Ejaz gir uttrykk for at mange muslimer føler det støtende at folk dermed kan tråkke på profetens navn. Og han viser til at bokselegende Muhammad Ali fikk sin stjerne på Hollywoods "Walk of Fame" i Los Angeles hengt opp på en vegg av samme grunn.

Et vanlig navn

Et søk i navnestatistikken til Statistisk Sentralbyrå viser at det er minst 8000 personer i Norge med et fornavn som er en av de mange variantene på navnet Muhammad. Det er med andre ord et vanlig fornavn her til lands. Blant dem finnes det mennesker som ikke er religiøse i det hele tatt.

Plakettene er installert i Stavanger for å hedre prisvinnerne. Det er derfor synd at det reises en debatt som setter denne hederen i et slikt lys. Det har naturligvis aldri vært hensikten å støte religiøse mennesker.
Redaktør i Rogalands Avis, Bjørn Sæbø, skriver på lederplass at Muslimsk Fellesråd bør tenke gjennom om en slik markering fra deres side er verdt en politisk kamp. Vi er helt enige med redaktøren. Dette er feil sak å kjempe for.

Les også

Muslimsk råd reagerer på plate med profetens navn i Stavanger

Høy terskel

Det bør være verdt å merke seg at langt fra alle muslimske innbyggere i Stavanger mener seg krenket av plaketten. De fleste er fullt ut i stand til å anerkjenne hensikten bak plakettene og føler seg ikke støtt av den ene som hedrer Yunus.

Norge er et samfunn der toleransen for ytringer er høy, og det skal den være. Blasfemiparagrafen er opphevet, noe som er et tydelig signal om at også religiøse må tolerere ytringer de ikke liker. Det betyr ikke at man ikke kan ta hensyn til folks overbevisninger, men at det går en grense for hva slags begrensninger religion kan sette for andres utfoldelse.

Utspillet fra Muslimsk Fellesråd er et eksempel på en sak der samfunnet ikke bør ta henvendelsen til følge. La plaketten som hedrer en verdig fredsprisvinner ligge der den ligger. Det finnes langt viktigere kamper å kjempe enn denne.

Publisert: