Solbergs lange linjer

LEDER: Noen ting endrer seg ikke. Blant dem er Erna Solbergs sterke tro på langsiktige reformer.

Publisert: Publisert:

Tirsdag holdt statsminister Erna Solberg sin halvårlige pressekonferanse. Foto: Berit Roald

  • Stavanger Aftenblad

Å gjennomføre i det store og det lange, å holde stand gjennom kritikk underveis og stå ved politiske prioriteringer, er statsminister Erna Solbergs politiske ryggmarg.

Så brukte hun naturlig nok tid på å løfte fram egne, langsiktige prosjekter på sin halvårlige pressekonferanse. Hun nevnte politireformen, handlingsplanen for rusomsorg og kompetanseløftet for lærerne, men mest tid brukte hun på kommunereformen. Fra nyttår blir 422 kommuner her i landet til 356. Hun understreket at reformen skal gi innbyggerne bedre tjenester, og gjøre lokalsamfunn bedre rustet til å møte morgendagen. Fagmiljøene i større kommuner kan bli større og mer attraktive, administrasjonen kan reduseres, og man kan bruke mer ressurser på kvalitet i tjenestene, som å bygge opp klimaberedskapen, løfte eldreomsorgen og gjøre forskjellene mellom skoler landet rundt mindre.

Fra høstens debatt om sentralisering vet vi at meningene om Solbergs oppskrift for en bedre hverdag i distriktene er delte, for å si det forsiktig.

Troen på de langsiktige endringene er også Solbergs akilleshæl i møte med velgerne. En ting er at ikke alle tror reformene er rett medisin, men de overskygges også stadig av uenighet og strid i politiske saker mellom regjeringspartiene. Det gjør det både vanskelig å tro at regjeringen står samlet i store saker, og å få øye på hva disse faktisk er. Velgerne har også grunn til å tvile på om de får det de tror de får fra partiet de ga sin stemme til. Det siste kan for øvrig godt komme til å gjelde også alternativene på venstresiden ved neste stortingsvalg.

For en statsminister som brenner for å gjøre det hun ser som langsiktige, nødvendige endringer, kunne man også tro klimasaken ville vekke det politiske engasjementet og utholdenheten hennes. Det har hittil ikke vært lett å se.

På pressekonferansen trakk hun fram grønn skipsfart, havvindpark, CO₂-lagring og klimaavtalen med EU som viktige momenter i klimasaken de nærmeste årene. Norge får et kuttbudsjett, som blir mindre og mindre for hvert år. Skal regjeringen ha troverdighet i klimapolitikken framover, må de framstå både som samlet og som handlekraftige. De fire partiene er langt fra enige - Solberg selv er ikke en gang enig med sin egen klimaminister om vi har en klimakrise eller ikke.

Det er mulig Solberg også her ser de lange linjene. Skal flere av oss få øye på dem, må støyen fra regjeringen selv ned.

Publisert: