Aftenbladet mener: Flere kommuner må slå seg sammen

LEDER: Hallo, Kvitsøy og Bokn. Hallo Sokndal, Lund og Hjelmeland! De neste fire årene bør dere bruke på å tenke godt gjennom hvordan dere har det.

Publisert: Publisert:

Januar i fjor: Monica Mæland (H) overtar kommunal- og moderniseringsdepartementet fra partifelle Jan Tore Sanner. Dermed arvet hun også kommunereformen. Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Leder

Kommunalminister Monica Mæland (H) har tydelig signalisert at kommunereformen ikke er over. Fra kommende årsskifte vil vi være nede i 356 kommuner i Norge, men det er hun ikke fornøyd med. I forbindelse med at hun i statsråd tirsdag fikk gjennom den såkalte kommuneproposisjonen sa hun at vi fortsatt trenger færre kommuner i landet. Særlig mener hun at kommuner med under 5000 innbyggere vil få stadig større problemer med å løse alle oppgavene de er pålagt. Hun får støtte for synspunktene i en rapport fra Telemarksforskning.

Statsråden har rett. Hun har også rett i at det vil være naturlig for kommuner som har flere enn 5000 innbyggere å tenke gjennom situasjonen.

Mæland overtok arbeidet med kommunereformen fra Jan Tore Sanner for 16 måneder siden. Allerede da var det klart at reformen var på avveier. Strukturen, retningslinjene og prosedyrene fram mot stortingsvedtaket i juni 2017 var forvirrende og bar preg av at sentrale myndigheter slapp taket i norgeskartet.

Heldigvis har ikke dette skremt statsråden, som siden har ryddet opp i bråket rundt sammenslåingen av Finnmark og Troms. Lokalt har hun gjennomført noen meget kontroversielle grensejusteringer mellom Nye Sandnes og Strand. Vi ser derfor for oss en helt annen tydelighet i det videre arbeidet enn det har vært de siste fem-seks årene.

Slik sett har hun fordelen av å se hva som gikk galt i det forrige forsøket. Videre får nå både hun og alle andre mulighet til å se hva som skjer i de kommunesammenslåingene som faktisk er gjennomført. Når disse får satt seg etter valget i høst, vil både styrker og svakheter fort komme til syne. De som har valgt å stå utenfor, får nyttig erfaringsgrunnlag.

Det blir tyngre og tyngre for små, utflyttingstruede kommuner å levere gode tjenester på generell basis. Mange ligger allerede på minstenivå av de statlige kravene når det gjelder kulturtilbud, eldreomsorg, barnevern og andre oppveksttiltak. Klimautfordringene er også blitt så store at de ikke kan løses av småkommuner alene.

Vi merker oss en åpen og konstruktiv holdning til dette i berørte kommuner. Ordfører Mirjam Ydstebø (KrF) i Kvitsøy er åpen for en sammenslåing, ikke minst fordi kommunen snart blir landfast. Ordførerkollega Trond Arne Pedersen (KrF) i Sokndal er tilsvarende åpen. I Rogaland er det særlig i Dalane, i Ryfylke og på Haugalandet det vil være naturlig å se på nye konstellasjoner, men heller ikke i andre deler av fylket er kartet ferdigtegnet. Vi tror det er lettere å gå inn i disse prosessene med senkede skuldre nå og støtter Mælands initiativ for en bedre kommunestruktur.

Les også

Disse kommunene i Rogaland er for små

Les også

Regionreformen reddet: KrF og regjeringspartiene enige om oppgavene

Les også

Flertall for Strand i folkeavstemning

Les også

Nye Stavanger: Honorarhopp for kommunestyret

Publisert: