Gamle, hvite menns kamp

LEDER. Demografien i verdens viktigste demokrati er i rask endring. USA blir yngre og brunere. Likevel vil kampen om presidentskapet stå mellom gamle, hvite menn.

Til sammen er de 155 år gamle, Bernie Sanders og Joe Biden (t.v.). En av dem skal sannsynligvis ta jobben med å prøve å fjerne tidenes verste amerikanske president i høst.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over to år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Den såkalte «supertirsdagen», der demokratene avholdt valg på presidentkandidat hele 14 delstater, ble et solid comeback for tidligere visepresident Joe Biden, som inntil nå har ligget bak den i amerikansk sammenheng radikale Bernie Sanders i kampen om å bli Demokratenes presidentkandidat i høst.

De øvrige seriøse kandidatene, ikke minst Elizabeth Warren og Michael Bloomberg, må nok snart innse at de har mislykkes med sine strategier, men det kan tenkes at de blir værende i kappløpet for å kunne kjøpslå med vinneren om politisk uttelling for å be tilhengerne sine om å gi sin stemme til vedkommende, eller fordi de har forhåpninger om å kunne bli plukket ut som visepresident-kandidat.

Joe Biden er 77 år gammel. Bernie Sanders er ett år eldre. Bloomberg er også 78. Elizabeth Warren er rene ungdommen med sine 70 år. President Donald Trump er 73 år gammel.

Det er ikke bare pensjonistalder de fem har til felles, det er også hudfarge. I et USA der demografien er i rask endring, der befolkningen blir stadig yngre og stadig brunere i huden, reflekteres dette ikke i utvalget av kandidater velgerne har å stemme på.

Donald Trump er en global sikkerhetsrisiko. Fire nye år vil være ekstremt dårlige nyheter.

Det er mange grunner til at det er slik. En av de viktigste er at lederskapet i det demokratiske partiet ikke har vært flinke nok til å dyrke fram nye, unge politiske talenter etter Barack Obama, som var 47 år gammel da han ble valgt i 2008.

En annen viktig grunn er det amerikanske valgsystemet, der infløkt og skiftende inndeling av valgdistriktene (såkalt «gerrymandering») tar sikte på å bevare status quo, ofte som en reaksjon på endret demografi. Det er også betydelig mange flere fargede borgere som ikke har anledning til å stemme. Dette gjør det vanskeligere å få valgt inn nye kandidater i Kongressen og i delstatene, som oftest er det første steget en kandidat tar i en reise mot Det hvite hus.

En tredje grunn er prisen for å delta i en presidentvalgkamp. Kandidatene må reise hundrevis av millioner kroner, noen ganger milliarder, for å finansiere sin valgorganisasjon, reklamekampanjer, materiell og så videre. Yngre og mer ukjente politikere mangler oftest den kjendis-faktoren (eller den personlige formuen) som kreves for å hente inn disse pengene.

Det er fortsatt helt uvisst om det til slutt blir Biden eller Sanders som får jobben med å slå Donald Trump i høst. Håpet ligger i at tilstrekkelig mange demokratiske velgere innser at det er det viktigste, ikke hvem som kommer i stedet. Donald Trump er en global sikkerhetsrisiko. Fire nye år vil være ekstremt dårlige nyheter.

Publisert: