Problemet er ennå inntektsgapet

AFTENBLADET MENER: Senterpartiet har forstått at de var nødt til å levere til bøndene. Men kravet om å tette inntektsgapet kan skape problemer.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Leder

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Staten tilbyr bøndene 10,15 milliarder kroner i jordbruksoppgjøret. Det er et skyhøyt tilbud. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag hadde bedt om fem ganger så mye som i fjor: 11,5 milliarder kroner.

Staten og bondeorganisasjonene har ulike regnemetoder. Det betyr at gapet mellom krav og tilbud er større enn disse tallene skulle tilsi; nærmere bestemt omkring 2,7 milliarder kroner.

Regjeringen mener dette løftet må til i uforutsigbare markeder og med en sterk kostnadsvekst «for å bidra til trygghet for norsk matproduksjon og selvforsyning».

Det betyr at en god del av tiltakene som ligger i tilbudet er ekstraordinære og midlertidige, og vil ikke kunne videreføres i en normal situasjon.

Les også

Regjeringen tilbyr 10,15 milliarder til bøndene

Inntektsgapet

Bøndene har selvsagt vært opptatt av å få dekket disse ekstraordinære kostnadene. Men de har også over flere år prøvd å få regjeringen med på å tette inntektsgapet mellom bønder og andre næringer.

Staten møter her kravet fra bøndene med bare en tredjedel. Bøndene vil tette inntektsgapet med 100.000 kroner per årsverk, mens statens tilbud er på 30.000 kroner for årene 2022 og 2023.

Og det er her avstanden mellom partene er stor, og det er her forhandlingene kan komme til å stagnere.

Bondeorganisasjonene sa torsdag at regnemåten staten har brukt for å komme fram til sine tall er såpass komplisert at de må komme tilbake til hva de egentlig mener om statens tilbud, men at det uansett er et godt utgangspunkt for videre forhandlinger.

Les også

Her demonstrerer elevane for norske bønder

Skyhøye forventninger

I forkant av statens tilbud har det vært skyhøye forventninger til regjeringen, og spesielt Sp, med klare forventninger om et godt oppgjør.

«Hvis regjeringen med Senterpartiet ikke klarer å levere på dette, er det som å dra partiet opp med rota», sa ordfører Ragnhild Haagenrud Moen (Sp) i Nord-Odal.

Sps ni representanter i kommunestyret i hennes kommune at de ville melde seg ut av partiet dersom bondeorganisasjonene avslår tilbudet fra regjeringen, ifølge NRK.

I Norstats siste meningsmåling for Aftenposten og NRK fikk Sp denne uken en oppslutning på bare 6,6 prosent. Det er en formidabel nedgang fra høstens valgresultat på 13,5 prosent. Det er grunnfjellet som nå sitter igjen i Sp, og mange av disse er bønder.

Partene har nå fram til 17. mai å komme til enighet. Dersom ikke forhandlingene med staten fører fram, blir jordbruksavtalen vedtatt av Stortinget. For Senterpartiet er dette noe av det verste som kan skje akkurat nå.

Vi tror likevel at avstanden mellom krav og tilbud ikke er større enn at det skal være mulig å bli enige.