Politikerarkitektenes synsing kan ødelegge helhetstenkingen

LEDER: Det er avgjørende at kommunepolitikere tar et overordnet ansvar for hvordan det ser ut rundt oss. Men de må bli tydeligere på at det er forskjell på fag og behag.

Publisert: Publisert:

Fint eller stygt? Lervig sykehjem i Stavanger åpnet for to år siden, men innbyggerne er ikke enige om estetikken på bygget. Foto: Jonas Haarr Friestad

  • Stavanger Aftenblad
  1. Leserne mener

Ap-politikerne Linda Susanne Krüger og Anders Fjelland Berntsen, som begge har nestlederverv i viktige kommuneutvalg i Stavanger, hadde i helgen et debattinnlegg i Aftenbladet som tok til orde for en tydeligere arkitekturpolitikk. «Det bygges for mye simpelt i vår by!» skrev de.

Joho, dette er det lett å bli glad i og være enig i. Mange av argumentene er også gjenkjennelige i Venstres kamp for å få en egen byarkitekt, som også viser en oppriktig omsorg for byutviklingen.

Venstre kan ha et poeng i at vi har vært for opptatt av det verneverdige og mindre opptatt av det som bygges og utvikles nå. Krüger og Berntsen kan ha poenger når det gjelder mangel på helhetlig tenkning, selv om Stavanger nå har fått vedtatt en sentrumsplan.

Det er også selvsagt at de store, viktige vedtakene må gjøres av politikerne, helst etter god, faglig saksbehandling. Det sistnevnte skal sikres ved at kommunene har kompetente arkitekter og byutviklere i sin stab, og gjennom arkitektkonkurranser med faglig tyngde i juryarbeidet. Alle vet samtidig at også arkitekter må holdes tilbake, særlig når det gjelder fiksfakserier som driver kostnadene i været.

Det er iallfall lite å si på utsikten fra Lervig sykehjem. Foto: Jonas Haarr Friestad

Det er likevel her det gjelder å holde tunga beint i munnen. For når Ap-toppene skal komme med eksempler, tyr de til det ganske nye, og temmelig store, Lervig sykehjem i byens Østre bydel: De mener at sykehjemmet står som eksempel på at kommunen ikke har gått foran og sikret «arkitektonisk kvalitet i egne nybygg». Javel? Hvor har de det fra? Er det et arkitektfaglig eller byutviklingsfaglig standpunkt eller er det ren synsing?

Det går an å mene at bygget er for stort eller massivt, slik blant annet flere naboer gjør, men er det stygt?

Litt av det samme ser vi i den evigvarende debatten om Paradis-utbyggingen. Det prinsipielt viktige her er at det politiske flertallet krever en områdeplan. Samtidig var Rødt-representant Mimir Kristjansson i høst ute og kalte vinneren av arkitektkonkurransen, «The long green», for «en mastodont av et bygg». Javel? Var det bygget eller mangel på plan som var et problem?

Selvsagt skal vi ha en åpen og fri debatt om byens signalbygg. Parkeringshuset på Jorenholmen i Stavanger har vært utsatt for dette siden det sto ferdig i 1983, men la oss slippe en ny klasse av politikerarkitekter som bruker lettvinte beskrivelser av enkeltbygninger for å forsvare helt legitime behov for helhet og estetikk.

Publisert: