Ny lov om e-tjenesten

LEDER: Det er gode grunner for ikke å forhaste seg i arbeidet med en ny lov om Forsvarets etterretningstjeneste.

Parabolantenner ved Forsvarets lyttestasjon på Eggemoen ved Hønefoss.
  • Leder
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Vi overvåkes stadig tettere og med stadig mer avanserte og sofistikert utstyr og metoder. Mye gjøres med de beste hensikter. Men materialet om oss kan også misbrukes.

Demokratiske stater har et legitimt behov for å beskytte både seg selv, sine innbyggere, sin teknologi og sin egen forsvarsevne. Trusler kan komme utenfra, men vi må ikke være blinde for at de også
oppstår innenfor egne grenser.

Truslene finnes. Da er det lett å la seg friste til raskt å endre loven i
retning av å legalisere økt overvåking av egne innbyggere.

Les også

Kripos kritiserer forslag om digitalt grenseforsvar i høringssvar

Les også

Facebook lurer penger fra barn

Andre krav

Trusselbildet i dag er annerledes enn før. Overvåking og nettpåvirkning av sårbar infrastruktur er like sannsynlig som oppmarsjering av fiendtlige soldater langs grensen. Dette stiller andre krav til måten
vi forsvarer oss på.

Tunge aktører har uttrykt seg kritisk til lovforslaget. Det gjelder advokatforeningen, datatilsynet, Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene, Telia, Telenor samt presseorganisasjonene. For å nevne noen.

Kritikken handler mye om at lovforslaget går for langt, og utfordrer både
Grunnloven og de europeiske menneskerettighetene på måter som langt på vei likevel fritar overvåkerne for straff ved åpenbar misbruk.

Les også

Bruker omstridt adferdsanalyse for å veilede Nav-brukere

Les også

E-tjenesten: – Russland og Kina øker etterretningstrykket mot Norge

Skjult overvåkning

Vi vet fra før at USA har overvåket mobiltelefoner til statsledere i Europa. Russiske trollfabrikker lager historier for å påvirke demokratiske valg i andre land. Debatten om den kinesiske nettgiganten
Huawei handler også om problemstillinger knyttet til skjult overvåking.

Sett i lys av den voldsomme internasjonale overvåkingen, er det naturlig å gå gjennom reglene for den hjemlige overvåkingen. Etter dagens lovbestemmelser må vi anta at det innhentes informasjon også på ulovlig vis om oss, om grupper og om ulike aktiviteter i vårt land. Er det likevel sikkert at svaret på denne utfordringen er å gjøre slik overvåking i Norge lovlig?

Lovforslaget som nå er ute på høring handler mest om å gi e-tjenesten rettslig grunnlag for å fortsette utstrakt innsamling av data, og om en form for elektronisk masseovervåking. Det er i seg selv så utfordrende, at regjeringen må gi seg god tid til å lytte til innvendingene, og til å vurdere
grundig effekten av lovforslaget.

Dette er ikke noe som må hastevedtas.

Les også

  1. Lyse og Altibox øker sikkerhetsnivået

  2. Snart kommer supernettet og alle tingene dine kan snakke sammen

Publisert:
  1. Rettsstaten
  2. Internasjonal politikk
  3. GDPR
  4. Overvåking
  5. Sosiale nettverk

Mest lest akkurat nå

  1. Den draps­siktede fra Kongs­berg bodde i Stav­anger

  2. Reagerer på skilting: Steinar Johansens helgetur til Stavanger ble brått dyrere enn forventet

  3. Støre åpner for å etablere et eget sokkeldirektorat

  4. Her er Arbeider­partiets nye gruppe­leder i fylkes­tinget

  5. – Min far foreslo at jeg skulle få tatovert bil­cross­bilen. Han sa det på fleip

  6. Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun er gravid