Stolleken på Nord-Jæren
AFTENBLADET MENER: Når det feires med kake at et selskap flytter 500 meter, sier det noe om at vi har en spesiell kommunestruktur på Nord-Jæren. På godt og vondt.
- Aftenbladet
Leder«Mama, we’re coming home», sto det på kaken Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap) fikk servert av PR-sjefen i ladeselskapet Easee. Hun hadde tatt seg tid til å feire at selskapet flytter til Stavanger, selv om hun egentlig har mammapermisjon.
Saken er at Easee flytter om lag 500 meter, fra dagens kontor som ligger et steinkast inn i Sandnes kommune, til Seabrokers-bygget som ligger rett på andre siden av kommunegrensen mellom Sandnes og Stavanger.
Det er gledelig at Easee gjør det bra. Veksten i selskapet har vært eventyrlig, og ambisjonene er nesten unorske. Går det som Easee vil, er selskapet en global leder på sitt felt i løpet av ti år. I fjor omsatte Easee for 1,2 milliarder kroner. Målet i år er å bikke to milliarder. Og selskapet er meget lønnsomt, med solid overskudd i 2021.
Selskapet har gått fra 80 ansatte til 435 ansatte i rekordtempo, og skal ansette mange flere. De har rett og slett vokst ut av bygget i Sandnes.
Derfor er det heller ikke til å undres over at en ordfører som har lagt mye energi og prestisje i å være en medspiller for næringslivet gleder seg over en etablering som dette.
Men samtidig er denne nyheten en påminnelse om at vi har en kommunestruktur på Nord-Jæren som noen ganger gir litt merkelige utslag.
I løpet av den siste tiden har Shell flyttet sitt hovedkontor fra Tananger i Sola til Stavanger. Havvindselskapet Vårgrønn har flyttet fra Oslo til Stavanger, og ikke minst samler Aker BP og Aker Solutions seg i et nytt gigantbygg i Jåttåvågen. Også det i Stavanger.
Kan konkurransen mellom kommunene på Nord-Jæren være et fortrinn? Ja, kanskje det. I alle fall sett fra bedriftenes side. Det kan ligge fordeler i at kommunene kappes om å tilby bedrifter gunstige betingelser, innenfor det lovverket tillater.
Men er det en fordel for regionen? For alle praktiske formål utgjør Nord-Jæren et felles bo- og arbeidsmarked. Det er fullstendig normalt å for eksempel bo i Sola, jobbe i Stavanger og handle i Sandnes.
Økonomisk betyr det mindre enn før at et selskap ligger i en bestemt kommune, det er langt viktigere hvor de ansatte har adresse. Dette er et forhold som tjener de kommunene som har plass til å bygge mange nye boliger. Noe som igjen setter matjord og infrastruktur under press.
Fordelene ved å tenke regionalt og også feire nabokommunenes «seiere» overstiger nok fordelene ved at kommunene først og fremst tenker på seg og sitt. For når alt kommer til alt, sitter vi i samme båt og bør jobbe mot de samme målene.
