Regjeringskrise, men ikke sverigekrise

AFTENBLADET MENER: Sverige har en regjeringskrise, men er ikke inne i en nasjonal krise.

I løpet av mandagen må statsminister Stefan Löfven avgjøre om han vil ha ekstravalg i Sverige.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over ett år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Dramaet i svensk politikk viser at systemet virker. Parlamentarismen krever at regjeringen har tillit i nasjonalforsamlingen. I Sverige har de – i motsetning til i Norge – også en såkalt positiv parlamentarisme. Det betyr at regjeringen ved innsettelse må få et tillitsvotum fra Riksdagen. I Norge sitter regjeringen til den får mistillit.

Dette er bakteppet for at svenskene for første gang i historien har en regjering som får et mistillitsvotum mot seg. Likevel har helgens midtsommerfeiring overskygget det politiske dramaet. Midtsommer i Sverige er en kombinasjon av 17. mai, St. Hans, Gladmat og julegateåpning. Alt annet blir uviktig, også spørsmålet om hvem som skal styre landet.

På mange måter er det en prestasjon at sosialdemokratenes statsminister Stefan Löfven har klart å beholde posisjonen i snart sju år. Det store, ytterliggående høyrepartiet Sverigedemokratene (SD) har stått i veien for at de etablerte partiene har kunnet regjere med et flertall i ryggen.

Ingen har ønsket å inngå en allianse med SD. Etter valget i 2018 tok det fire måneder før det var mulig å få et innsettelsesvedtak for Löfvens mindretallsregjering bestående av Sosialdemokratene og Miljøpartiet.

Samtidig ble den såkalte januaravtalen inngått med de to liberale partiene Liberalarna og Centerpartiet. Den sikret flertall for regjeringen Löfven i budsjettsaker, men drog også politikken mot sentrum i en rekke andre saker. Det svenske Venstrepartiet, som minner om SV, ble holdt utenfor.

Les også

Lööf støtter Löfven som statsminister

Det må også nevnes at det EU-vennlige svenske Centerpartiet bare i begrenset grad minner om sin navnebror i Norge.

Det var det radikale Venstrepartiet som fremmet mistillitsforslaget, fordi de ikke ønsker å innføre markedspriser for leie av nye boliger. Selv om de har foretrukket en Löfven-regjering foran den konservative Ulf Kristersson, gikk grensen nettopp der. Venstrepartiet fikk flertall for å felle regjeringen, selv om de fleste andre i flertallet ikke har noe imot disse markedsprisene. De er først og fremst mot regjeringen Löfven.

Löfven har reagert med en relativt maktarrogant oppgitthet, men har muligheten til å skrive ut et såkalt ekstravalg nå (istedenfor å gå av på direkten). Neste år er det uansett ordinært valg. Hva han velger vet vi ikke i skrivende stund, men han må bestemme seg i løpet av mandagen. Uansett skjer det innenfor rammene av et velfungerende politisk system. Sverige er derfor ikke inne i noen form for krise.

Publisert: