Bøndene fortjener et løft

AFTENBLADET MENER: Stortingsvalget i høst ligger som et bakteppe for årets jordbruksoppgjør. Et dårlig resultat for bøndene er en gavepakke til Senterpartiet. Derfor bør bondeorganisasjonene være optimister.

Våronna på Jæren er godt i gang. Vil årets jordbruksoppgjør ende i brudd? Det vil Regjeringen trolig tape på, mener Aftenbladet.
  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

Avstanden mellom krav og tilbud i årets jordbruksforhandlinger er stort. Bondeorganisasjonene har levert en pakke med krav som har en kostnadsramme på 2110 millioner kroner. Staten, som tirsdag la fram sitt tilbud, ønsker en ramme som er under halvparten så mye.

Nå er stor avstand snarere regelen enn unntaket i jordbruksforhandlingene. I 2016 krevde bondeorganisasjonene 860 millioner og fikk tilbud om 90. Resultatet endte på 350 millioner. I 2017 var kravet 1,4 milliarder, tilbudet lød på 410 millioner.

Den gangen endte forhandlingene i full skjæring og brudd. Noen ganger er avstanden så stor at det ikke er mulig å bli enige om noe. Da går saken videre til Stortinget, som fastsetter rammen.

Og det som skjedde i 2017 er interessant. For da valgte Venstre og KrF å bytte side og slå følge med opposisjonen. Dermed fikk jordbruksoppgjøret en betydelig større ramme, 625 millioner kroner mot de drøye 400 millionene regjeringen ønsket å gi.

Årets krav fra bondeorganisasjonene er høyt. Over 2 milliarder kroner er rekord, men da er det viktig å huske på at forhandlingene i fjor ble gjort forenklet på grunn av koronaen. Allerede for et år siden var det altså klart at kravet i 2021 ville bli betydelig.

Landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) har all grunn til å frykte hva Sp og Geir Pollestad vil finne på dersom årets jordbruksforhandlinger havarerer. Til venstre Margret Hagerup fra Høyre.

Bakteppet for forhandlingene er gunstig for landbruket. For det første har koronapandemien ført til en helt nødvendig diskusjon om verdien av å være mer selvforsynt med mat. Bøndene har fått en fortjent statusheving fordi flere har innsett at de driver med samfunnskritisk virksomhet.

For det andre har framgangen til Senterpartiet gjort et regjeringsskifte til høsten til en svært realistisk mulighet. Et dårlig jordbruksoppgjør vil være en gavepakke til Sp-politikere på stemmejakt.

«Jordbruksopprøret» knytter seg til at stadig flere bønder melder om at de rett og slett ikke klarer å ta ut en anstendig lønn fra bedriften sin. Bøndene er i skvis fra mange retninger: Fra trusselen om økt import, fra dagligvarekjedenes jakt på de billigste varene, fra strengere klimakrav og EU-krav om fjøs der dyrene går løse.

Vi heier på norske bønder, levende distrikter og matvaresikkerhet. Derfor er vi også overbevist om at årets jordbruksoppgjør bør være romslig. Landbruket i Norge er politisk, og landbruket fortjener et godt oppgjør denne gangen. Jordbruksoppgjøret er en illustrasjon på noe av det beste med den norske modellen. Vi trenger bøndene. Og bøndene trenger oss.

Nå er stor avstand snarere regelen enn unntaket i jordbruksforhandlingene. I 2016 krevde bondeorganisasjonene 860 millioner og fikk tilbud om 90

Les også

  1. Staten tilbyr 962 millioner kroner i jord­bruks­oppgjøret – under halv­parten av bøndenes krav

  2. Bøndene krever over 2 milliarder i jord­bruks­opp­gjøret

  3. Bøndene gjer opprør: - Snittgjelda per kunde har auka med 160 prosent

  4. «Matfylket Roga­land kan kollapse»

  5. Årets jordbruksoppgjør inneholder positive signaler

  6. Jordbruksoppgjøret: – I år tar vi en for laget, oppgjøret i 2021 blir veldig, veldig viktig

Publisert:
  1. Jordbruksoppgjøret
  2. Landbruk
  3. Landbrukspolitikk
  4. Norges Bondelag

Mest lest akkurat nå

  1. Boligbrann på Stokka

  2. Startet tilbud de savnet selv: – Kjemperespons

  3. Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun er gravid

  4. Lager butikk av plasten i havet

  5. Oljepolitikken glipper for Rogaland: – Sterkt beklagelig

  6. Sto uten spillere i januar - rykket opp: – Stolt og rørt