For mye tran?

AFTENBLADET MENER: Er det rettferdig at det er «folk flest» som skal ta regningen når økonomien har problemer? Det finnes det ikke et enkelt svar på.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
  • Aftenbladet
Publisert: Publisert:
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Paradoksene står i kø i norsk økonomi for tiden. Eksportindustrien, med olje- og gassvirksomheten i spissen, opplever tidenes inntektsvekst. Arbeidsledigheten er på rekordlave nivåer. Staten svømmer i penger. Og torsdag morgen økte Norges Bank styringsrenta til 2,25 prosent, det høyeste nivået siden 2011.

Statens ekstrainntekt på grunn av de skyhøye strømprisene kan være så mye som 70 milliarder kroner, sett i forhold til et «normalt» år. Selv om over 40 av disse milliardene blir brukt på strømstøtte til private og næringsdrivende, er overskuddet til det offentlige betydelig. Men signalet fra Regjeringen er at Statens utgifter må ned. Det blir et stramt statsbudsjett som legges fram om noen uker.

Likevel blinker varsellampene i Finansdepartementet og i Norges Bank. Sentralbanken har allerede satt opp renta flere ganger, og torsdag ble den satt opp igjen. Ytterligere rentehevinger fram mot neste sommer og høst er allerede varslet.

Onsdag økte sentralbanken i USA, Federal Reserve, renta med hele 0,75 prosentpoeng. Og varslet også nye hevinger dersom medisinen ikke virker godt nok.

Poenget med rentehevingene er å inndra penger fra befolkningen, for å dempe presset i økonomien, og hindre for sterk prisstigning. Inflasjonsmålet, som det kalles, er hva Stortinget har gitt Norges Bank beskjed om å styre etter.

Det er et ordtak som heter at hvis man er en hammer, vil man ha en tendens til å betrakte alt og alle rundt seg som spiker. Norges Bank har rentehevinger - og rentekutt - som sitt virkemiddel. Så da er det dette virkemiddelet som blir brukt.

Er det rettferdig at problemer på tilbudssiden i økonomien, som globale transportproblemer, selvforskyldt energimangel i mange land, eller uroen utløst av krigen i Ukraina, er problemer som skal løses ved å sende regningen til innbyggerne? Eller er dette den eneste mulige utveien?

Fagøkonomer er ikke enige om svaret. Noen, som professor Jan Tore Klovland ved NHH, mener at Norges Bank burde ha økt renta raskere og kraftigere for å dempe etterspørselen mer. Andre, som professor Steinar Holden, mener at Norges Bank legger steiner til byrden for folk. Han frykter ikke minst at for kraftige renteøkninger vil føre til økt arbeidsledighet.

For i en situasjon der mange av oss er både engstelige og irritert over de høye strømprisene, og med god grunn, er renta en enda viktigere pris. En gjennomsnittlig norsk husholdning vil få sterkt svekket økonomi selv ved ganske beskjedne rentehevinger.

Publisert: