Uforsvarlig konfirmantundervisning

AFTENBLADET MENER: Unge sinn skal behandles med respekt og aldersriktig tilnærming. Det er menneskeverd i praksis.

I konfirmantundervisningen i regi av Den norske kirke på Nærbø fikk 14-åringene et skjema der ulike diagnoser var oppgitt. De skulle diskutere og svare på om de ville anbefale en gravid venn å ta abort ut fra diagnosene. Svarene ble gitt med håndsopprekning. Så ble en ungdom i rullestol trillet inn, og 14-åringene fortalt at vedkommende hadde flere av disse diagnosene. Mange av dem kjente personen det gjaldt.

Det er å fange unge mennesker i en setting de ikke hører hjemme i. Å be dem ta stilling for eller imot abort ved ulike diagnoser, er respektløst både mot ungdommene og mot kompleksiteten i abortspørsmålet. Konfirmantene ble fanget i svar de kanskje ikke hadde forutsetninger for å gi, for så å bli konfrontert med at svaret du ga, og som du ga til kjenne ved håndsopprekning, ville tatt livet av det mennesket du nå har i rommet. Det er direkte uforsvarlig.

Konfirmantundervisningen, enten den foregår i kristen eller humanetisk regi, skal selvsagt ta opp dypt etiske og moralske spørsmål. At menneskeverd er blant dem, er innlysende. At man prøver å vise at det finnes mange måter å leve fullverdige liv på, og at det ikke er gitt at man kan gradere andres menneskeverd, er også lett å forstå.

Abortspørsmålet gjør vondt. Det bør det gjøre, for det går aldri helt opp. Den norske abortloven er et sårt kompromiss mellom hensynet til mors menneskeverd og rettsvern, og barnets. Forsøkt løst på den måten at barnets rettsvern øker jo lenger ut i svangerskapet du kommer.

I vårens abortlovdiskusjoner, særlig hos Rødt og SV, så vi at dette ble søkt forenklet, til bare å gjelde kvinnen. Men det er også verdt å minne om at storsamfunnet til alle tider, i alle land og religioner, har tatt seg retten til å bestemme over kvinnens kropp, og nulle hennes menneskeverd ut i det øyeblikket hun er gravid. I krig, i religion, i normer og regler, har kvinners graviditet blitt brukt som andres maktmiddel. Det er også sårt. Det handler også om menneskeverd.

Å gi unge konfirmanter redskaper til å reflektere over slike alvorlige etiske spørsmål, se flere sider av en sak, og likevel finne fram til et standpunkt, er dypt meningsfullt.

Men slik det ble gjort på Nærbø, framstår det bare som hensynsløst. Det er ikke et tema der sjokkeffekt åpner for refleksjon og dype samtaler. Selv når frivillige bidrar i slik undervisning, må metoder og framstillinger være pedagogisk tilpasset både sak og unge sinn. Mindre kan man ikke gjøre det, hvis man tar mål av seg til å holde oppe menneskeverdet. Også konfirmantenes.