KrFs dyre dilemma

AFTENBLADET MENER: KrF går bort fra arbeidslinja og vil samtidig innføre en rekke dyre velferdsordninger. Det er en politikk som ikke henger sammen.

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad vil gå vekk fra arbeidslinja. Foto: Terje Pedersen

  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

I februar la finansminister Jan Tore Sanner (H) fram regjeringens perspektivmelding, som beskriver utfordringene Norge står overfor frem mot 2030 og 2060.

Den viste at statens utgifter om få år vil øke mer enn inntektene. Det vil være færre i arbeidsdyktig alder som kan ta vare på de eldre. Da blir det færre som skal betale for økende utgiftertil folketrygden.«Da må vi ta grep,» sa Sanner.

Og for å få dette til, er det økt arbeidsinnsats som er regjeringens hovedstrategi. Flest mulig må i jobb.

Les også

Fylkeslag i KrF: – Svært mange setter pris på tax-free-ordningen

Motsatt

Men under landsmøtet sitt i helgen, vedtok regjeringspartiet KrF et program som legger til grunn det helt motsatte:

«Hensynet til «arbeidslinja» har vært prioritert før familienes behov. KrF vil gå motsatt vei. Politikken skal støtte familiene, ikke styre dem.»

KrF vedtok samtidig en rekke nye velferdstiltak, noen til og med uten en prislapp. De vil blant annet videreutvikle kontantstøtteordningen, utvide foreldrepermisjonen, innføre rett på foreldrepermisjon til alle, innføre en ekstra ferieuke til småbarnsforeldre, innføre en makspris for totale utgifter til SFO og barnehage, utrede muligheten for å innføre egenandel hos tannlegen og innføre kontantstøtte til pårørende til eldre.

Hvem som egentlig etterspør disse ordningene er heller uklart. Blant annet har flere utvalg, som har støttet seg på en rekke forskningsrapporter, konkludert med at kontantstøtten holder mange kvinner borte fra arbeidslivet. I tillegg bidrar den til at barn som burde vært i barnehagen, ikke er i barnehagen. Det gjelder spesielt barn med innvandrerbakgrunn.

Les også

Eks-prest omtalte KrF som fryktelig sært og i utakt med mange i Kristen-Norge. Respons? Kaffe

Baklengs

Både politikere og samfunnsøkonomer har gjentatte ganger sagt at det å få folk ut i jobb er en gullgruve for Norge. I en kronikk i Dagens Næringsliv i 2018 skrev Karen Helene Ulltveit-Moe, professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, at «høy yrkesdeltagelse og heltid er viktig for å sikre vår felles velferd».

Og da er politikk som påvirker rammer og insentiver for yrkesdeltagelse viktig.

I sin tale til landsmøtet torsdag sa partileder Kjell Ingolf Ropstad at «det er nok flere saker der KrF framstår som en enslig motstemme – og vi nøler ikke med å gå motstrøms når det kreves».

KrF skal ha honnør for å stå for noe helt annet enn alle andre. Men å svekke arbeidslinja og samtidig innføre en rekke dyre ordninger som vil føre til at færre jobber vil være å gå baklengs inn i framtiden.

Les også

  1. «Det går jo selvfølgelig fremdeles an å håpe på et mirakel»

  2. Her er skrekktallene KrF er nødt til å snu

Publisert:
  1. Politikk
  2. Jan Tore Sanner
  3. KrFs landsmøte

Mest lest akkurat nå

  1. – Få har vært så hyppig i tv-ruta, som en vennlig gjest i norske hjem, over så lang tid

  2. Hamas avfyrte raketter mot Jerusalem, Israel angriper Gaza

  3. Koronasmittet har vært i lesesal på UiS

  4. Hvordan blir programmet? Hvor mange gjester kan du ha? Få svar på det du lurer på om 17. mai i Sandnes og Stavanger

  5. Kommunens forfalne hus blir påduket

  6. Rådyr på bytur