En fri og uavhengig tredje statsmakt

AFTENBLADET MENER: Mer enn noensinne er det viktig å sikre domstolenes uavhengighet. Domstolskommisjonens utredning legger opp til dette.

Sorenskriver Yngve Svendsen, som har ledet Domstolkommisjonen.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over to år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

I skyggen av pandemi, amerikansk valgkamp, statsbudsjett og nobelprisene, leverte den norske domstolkommisjonen sin endelige utredning i slutten av forrige måned. Allerede i fjor kom en egen delutredning om domstolstrukturen. Da ble det bråk. Ikke fordi det gikk politikk i den, for det må det selvsagt gjøre, men fordi det gikk distriktspolitikk i den.

Allerede før behandling i Stortinget har Senterpartiet sikret seg flertall blant opposisjonspartiene for å stoppe de fleste sammenslåingsforslagene som lå i delutredningen, men fredag gikk en modifisert stortingsproposisjon gjennom statsråd. Stortinget får seg nå forelagt et forslag om å slå sammen noen embeter, men beholde alle rettsstedene.

Les også

– Domstolkommisjonen vil kutte to av tre tingretter

Les også

Bedre rettssikkerhet med større rettskretser

Les også

Tror distriksopprøret kan redde tingretten

Les også

Stavanger: Bedre med én tingrett enn tre

Den endelige utredningen, som nå foreligger, er selvfølgelig langt viktigere for rettsstaten enn hvor domstolene skal være plassert. Her handler det både om dommerutnevnelser, domstolenes uavhengighet og domstolshierarkiet. Utredningen kommer med en rekke konkrete forslag til endringer i Grunnloven for å understreke disse poengene.

Domstolene er den tredje statsmakt, men tilknytningen til de to andre statsmaktene, storting og regjering, gjør at det i ulvetider kan stilles spørsmål ved uavhengigheten. I Polen brukte de politiske myndighetene en ny pensjonsregel til å bli kvitt store deler av Høyesterett. I USA diskuteres det nå hvordan Høyesterett kan utvides til flere enn ni dommere dersom en ny president ikke er fornøyd med dagens sammensetning.

Les også

Da Polens høyesterettsjustitiarius ble tvunget ut i pensjon, ble hun en frihetshelt

Les også

Trump har bare tiden og veien til å fylle plassen etter Ruth Bader Ginsburg i USAs høyesterett

I grunnlovsforslagene ligger det forslag om å begrense antall dommere i Norges Høyesterett til 20 eller 22 (i dag er det 20) og å fastsette pensjonsalderen for dommere til 70 år. I tillegg foreslås det at selve domstolhierarkiet, med tingretter, lagmannsretter og Høyesterett grunnlovsfestes. Bortsett fra Høyesterett er ingen av de andre domstolene nevnt i Grunnloven.

Domstolkommisjonen kommer også med forslag som bidrar til å avpolitisere dommerutnevnelsene.

Teoretisk sett er det i dag mulig å innføre ganske store endringer både i domstolsystemet og i dommersammensetningen ved enkel lovgivning. Utviklingen i en rekke tidligere liberale rettsstater viser dessverre at dette kan bli mer enn teori.

I Norge er vi heldigvis ikke der for tiden. Nettopp derfor er det viktig at vi tar denne diskusjonen nå. Hvis landet skulle bli politisk destabilisert av en eller annen grunn, vil det være for seint.

Domstolkommisjonen har levert en lang utredning, med en rekke praktiske og prinsipielle endringsforslag. For eksempel legges det opp til en stor digitalisering av saksbehandlingen. Alt dette er viktig, men det viktigste er overbygningen og sikringen av en uavhengig tredje statsmakt.

Publisert: