Fare for hard Brexit

AFTENBLADET MENER: Norske selskaper har all grunn til å være bekymret for at Brexit-forhandlingene skal ende uten en avtale. Men vi har en tendens til å «glemme» at Storbritannia faktisk har meldt seg ut av EU.

Statsminister Boris Johnson er ingen populær mann i Brussel. Men et flertall av britene stemte i 2016 for å forlate EU. Om tre måneder er skilsmissen et faktum.
  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Forhandlingene mellom Brussel og London står nok en gang i stampe. Over fire år etter at det britiske folket med knapt flertall sa nei til fortsatt medlemskap i EU, har det fortsatt ikke utkrystallisert seg noe svar på hvordan forholdet mellom Storbritannia og EU skal reguleres. I forrige uke ble det kjent at EU tar rettslige skritt mot Storbritannia etter at det britiske parlamentet vedtok en lov som gir statsminister Boris Johnson rett til å overprøve Brexit-avtalen i spørsmål som angår grensen mellom Irland og Nord-Irland.

Det har blitt åpenbart for de fleste at Johnson og hans stab av Brexit-tilhengere brukte mer energi på å overtale tilstrekkelig mange briter til å forlate unionen enn på å legge en plan for hva som skulle komme i stedet. Prosessen har vært kaotisk, med stadige utsettelser, nye frister og politisk rabalder i Brussel og i Westminster.

Overgangsordningen som er forhandlet fram mellom partene utløper ved årsskiftet.

Vi er blant de mediehusene som har vært skeptiske til hvor smart det var av Storbritannia å melde seg ut av EU, samtidig som vi har vært klare på at folket har talt, og at flertallet bestemmer. Det er usmakelig og udemokratisk å kjøre stadige omkamper når folk ikke stemmer slik elitene vil at de skal stemme.

Brexit er viktig for Norge, fordi Storbritannia er vår viktigste handelspartner. Britene kjøper olje og gass, fisk og tømmer og metaller fra Norge. Men sett bort fra oljeprodukter, kjøper Storbritannia faktisk enda mer av noe mindre håndgripelig, nemlig tjenester. Altså ingeniørtimer, konsulenthjelp, juridiske råd og så videre.

Norge og Storbritannia har allerede forhandlet fram en «reserveløsning» for varehandelen, i fall det ikke blir noen avtale mellom EU og London. Avtalen sikrer null i toll på industriprodukter mellom Norge og Storbritannia. Men denne avtalen gjelder ikke for tjenester.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har slått alarm. Tore Myhre, som er leder for internasjonal avdeling i NHO, sier at norske selskaper som selger tjenester til Storbritannia må forberede seg på kaos og krise ved årsskiftet.

Men her er vi ved kjernen av Brexit. En av hovedgrunnene til at britene sa nei til EU, er at de oppfatter den frie bevegelsen av arbeidskraft innad i EU som en trussel. Britene vil legge sterke begrensninger på arbeidsinnvandringen for å beskytte egne arbeidstakere.

Det vil bli vanskeligere, men selvsagt ikke umulig, å gjøre forretninger i Storbritannia.

Det er usmakelig og udemokratisk å kjøre stadige omkamper når folk ikke stemmer slik elitene vil at de skal stemme

Les også

  1. Brexit: EU tar rettslige skritt mot Stor­britannia

  2. NHO slår brexitalarm: – Det blir en radikalt ny situasjon

Publisert:
  1. Brexit
  2. EU
  3. Storbritannia
  4. Arbeidsinnvandring
  5. NHO

Mest lest akkurat nå

  1. Forsker Gunnveig Grødeland: – Omikron kan være veien ut av pandemien

  2. 14.000 lys skaper hjemmelaget julestemning i Sandnes

  3. Mindre branntilløp hos Nortura

  4. Stavanger og andre kommuner i hastemøte om korona med helseministeren

  5. Stålverket på Jørpe­land legges ned – 77 ansatte mister jobben

  6. Den nye reise­livs­direktøren elsker attrak­sjoner som har stått tomme i 76 år