Koronatiltak svekker åpenhet og rettssikkerhet

LEDER: Når rettsregler blir satt til side under henvisning til en spesiell situasjon, kan den liberale rettsstaten være i fare. Derfor er vi bekymret for statusen for Norge som åpent samfunn.

Statsminister Erna Solberg (H), her på fredagens pressekonferanse, oppfordres til mer åpenhet om koronatiltakene.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over to år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Det gjelder først og fremst rettsvesenet, der åpenhetsprinsippet definitivt er satt til side, under henvisning til smittefaren. Koronakrisen gjør det forståelig at det iverksettes raske, midlertidige forordninger, men er det nødvendig å spille hasard med rettssikkerheten?

Plutselig var det ikke så viktig med bevisumiddelbarhet. Plutselig var det så som så med vitneplikten og prinsippet om å bli dømt av likemenn- og kvinner. Med ett er mye av offentligheten i rettspleien satt til side.

Tiltakene har et hederlig bakteppe. De skal stoppe smitte og de skal hindre at rettsapparatet bryter sammen på grunn av at saker hoper seg opp. Det er overhodet ikke grunn til å tro at myndighetene har et annet formål med restriksjonene enn å stoppe smitten, men konsekvensene begynner å bli tydelige.
Selv om det er gjort grep for å sikre at medier kan dekke sakene, er det ikke tvil om at allmennheten for tiden bare i begrenset grad har mulighet for å kontrollere at rettssystemet fungerer etter hensikten. For det må fungere også i kriser.

Åpenheten og innsynsmulighetene er også kraftig innsnevret på andre områder. Når kommunestyre- og andre utvalgsmøter skjer på video eller ved hjelp av andre digitale tjenester, blir avstanden til velgerne straks farlig lang.

Enda verre er det at regjeringen har lagt et slags lokk på innsynet i dokumenter og referater som handler om håndteringen av selve koronapandemien. For øyeblikket ligger det en rekke avslåtte innsynsbegjæringer på departementenes bord.

Vi skal vise forståelse for at det i flere tilfeller er nødvendig med en form for saksforberedelse i fred og ro. Også i mer smittefrie perioder må vi akseptere dette.

Men det er viktig at vi ikke kommer i en situasjon der
myndighetene mistenkes for bruke hemmelighold til et annet formål enn å dempe smittespredning. Vi er ikke der nå, men hver dag med manglende åpenhet er én dag nærmere dette som en normaltilstand.

Hemmelighold kan være komfortabelt for mange, men kan gjøre Norges status som ledende på ytrings- og informasjonsfrihet og som et åpent og fritt samfunn sterkt frynsete. Derfor bør praksis straks endres og unntaksregler oppheves.

Publisert: