Det er styrke i samhold

LEDER: Det regionale samholdet på Nord-Jæren har fått mange skudd for baugen de siste årene. Nå er det på tide å tenke seg litt om.

Publisert: Publisert:

Kari Nessa Nordtun (Stavanger), Stanley Wirak (Sandnes), Jarle Bø (Randaberg), Tom Henning Slethei (Sola) og Marianne Chesak (fylket) må finne tonen. Foto: Jarle Aasland/JAN INGE HAGA/TOMMY ELLINGSEN

  • Leder
  1. Leserne mener

Foto: Jan Inge Haga

Foto: Tommy Ellingsen

«Stavanger viser fingeren til Sandnes», tordner Mats Danielsen, som sitter i bystyret i Stavanger for Fremskrittspartiet. Bakgrunnen for disse sterke ordene er at Stavanger (og Sola ) er uenige med Sandnes i spørsmålet om den interkommunale delplanen for Forus.

Det vil si, det er egentlig Sandnes som er uenig med de to andre kommunene. 14. oktober vedtok bystyret i Sandnes å utsette planen og sende den ut på ny høring. Stavanger og Sola har allerede godkjent planen. Problemet er at forutsetningen er at alle tre kommuner må være enige.

Danielsens utfall er et nikk til partifelle og varaordfører i Sandnes, Pål Morten Borgli, som på sin side advarer mot å la fylkeskommunen skjære gjennom og få planen på plass. Borgli mener at det beste er om man blir enige på et så lavt forvaltningsnivå som mulig.

Det har Borgli rett i, men kommunestrukturen på Nord-Jæren er nå engang slik den er. Et felles bo- og arbeidsmarked administrert av fire kommuner. I en slik situasjon er samarbeid både nødvendig og fornuftig.

Derfor er det bekymringsfullt at Borgli igjen tar til orde for droppe en felles plan og heller planlegge i den enkelte kommunen. Særlig på Forus, som ligger der de tre kommunene grenser til hverandre, er en slik løsning nesten håpløs.

Det finnes ingen «quick fix» på den krisen som har utviklet seg i samarbeidsklimaet. I Sandnes er frustrasjonen stor over det de betrakter som en overstyring og storebror-mentalitet i Stavanger. Sandnes og Stavanger vil forbli selvstendige kommuner i lang tid, og må finne ut av det med hverandre på en bedre måte enn i dag.

Det vil garantert kreve noe av begge parter. Sandnes kan ikke forvente å bli tatt hensyn til alltid, men kommunen må også i større grad være innstilt på kompromisser. Det er ingen langsiktig god løsning å melde seg ut av samarbeid.

Det neste store slaget mellom kommunene kan komme til å stå i styringsgruppa for Bymiljøpakken. Der skal bomsatser, rushtidsavgift, nedbetalingstid, rabatter og mye annet bestemmes. Staten krever enighet mellom de fire eierkommunene og fylkeskommunen. Milliarder i statlige belønningsmidler står på spill. I en slik situasjon er det direkte kontraproduktivt å gå til forhandlingsbordet med bundet mandat.

Vi håper at de fem ordførerne kan sette seg ned i ro og fred før møtet og forsøke å finne ut av det.

Publisert: