Hatretorikk og fiender i Tyrkia

LEDER: Å bruke et terrorangrep til å vinne egen makt, er forkastelig.

Denne artikkelen er over to år gammel

Et viktig element i propaganda er hat. Målet er at gjennom hat bygges det opp fiendebilder, som igjen skal motivere til krig. Fiendebilder kan også brukes til å støtte opp om egen makt.

Den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan har derfor foran viktige valg søkt konflikter med regjeringer i andre land.

Før folkeavstemningen i 2017, som handlet om grunnlovsendringer som skulle gi ham mer makt som president, anklaget Erdogan nederlandske og tyske ministre for å være nazister. En måned før presidentvalget i 2018, utviste han Israels ambassadør.

Video av terror

Nå, rett før lokalvalget i landet, har han fått en «gavepakke»: En australsk terrorist som drepte 50 muslimer i en moske i New Zealands hovedstad Christchurch.

Erdogan har spilt videoen av terrorhandlingen på sine valgkamparrangementer. Han har også dratt opp igjen tragedien fra Gallipoli i første verdenskrig, der rundt 250.000 tyrkere døde. Gjennom et britisk forsøk på å ta det ottomanske riket ut av krigen, sendte også New Zealand og Australia soldater til Tyrkia i 1915.

«Hva skulle dere her? Vi hadde ingen problemer med dere. Den eneste grunnen er at vi er muslimer og dere er kristne», sa Erdogan på et valgkamparrangement. Han advarte mot at alle som kommer til landet med anti-muslimske holdninger, vil bli «sent tilbake i kister, som deres bestefedre.»

Den australske statsministeren Scott Morrison krevde at den tyrkiske presidenten skulle trekke tilbake disse kommentarene.

Leder for muslimer

Erdogan ser på seg selv som en leder for muslimer verden over.

Presidenten skriver i et innlegg i avisen Washington Post at Vestlige land har et ansvar i etterkant av massakren i Christchurch. De må forhindre normaliseringen av rasisme, xenofobi og islamofobi, mener han.

Men samtidig viser han altså videoen fra terrorangrepet til egen vinning. Da er Erdogan selv med og sørger for at hat blir møtt med mer hat. Og han er med på å styrke tanken på at kristne og muslimer er i en ideologisk krig med hverandre.

Erdogan har i sin tid ved makten i Tyrkia sørget for at han har fått enda mer makt. Meningsmotstandere har blitt fengslet og truet. Men samtidig har han sørget for at folk i Tyrkia generelt har det bedre nå enn før.

Det er lett å se på disse kommentarene som noe litt latterlig og ufarlig. Men når presidenten i Tyrkia, som både er medlem av NATO og ønsker å bli medlem av EU, får mer makt, samtidig som han skaper nye fiendebilder og nører opp om hat, er dette en utvikling vi ikke kan snu ryggen til.

Å bruke et terrorangrep til å vinne egen makt, er bare forkastelig.