Vet de hva de gjør?
AFTENBLADET MENER: Det er vanskelig å forstå hvor fylket vil med inkluderingsprosjektet sitt.
LederDenne uken skal politikerne i opplæringsutvalget i fylket ta stilling til en ny plan for inkludering og tilpasset opplæring. Vi snakker om videregående skoler, og om elevene som har rett til spesialundervisning. Utover det, så er det neimen ikke så lett å si hva vi snakker om.
Til nå har elevene kunnet søke seg inn i små grupper på tilrettelagte avdelinger, der ikke alle fag og retninger tilbys. Nå foreslår fylket blant annet at de skal få søke seg inn på hvilket som helst fagprogram, og så skal ressursene heller følge eleven.
Kommer det til å bli stabilt nok? Og vil ikke det kreve enda flere ressurser? Vil de små fagmiljøene som nå finnes i tilrettelagte avdelinger rundt på skolene bli oppløste? Hvor skal ellers ressursene komme fra?
Selve utgangspunktet her er også vanskelig å tro på. Fylkesopplæringssjef Eiliv Fougner Janssen og saksbehandler Bente Døsen skriver i papirene at hvis alle elever får søke seg inn på det de aller helst vil, er sjansen større for at de får fullført videregående skole og får et verdig liv. Den slutningen der henger i løse luften.
Det samme gjør oppfatningen om hva et fellesskap er. I sakspapirene går man langt i å hevde at hvis elevene skal få oppleve fellesskap, så må de være del av den vanlige undervisningen, i vanlige klasser. Det er inkluderende. Små grupper, derimot, er rett og slett segregerende.
Det er ganske utrolig å lese. Man trenger ikke ha veldig lang utdannelse for å tenke at for noen er det å få være med i en liten gruppe helt nødvendig for å kjenne seg inkludert. Og helt nødvendig for å kjenne på et fellesskap.
Mener opplæringsavdelingen i fullt alvor at små grupper i seg selv betyr utenforskap? At det er segregering av svake elever? Mens det å sitte i en ordinær klasse i seg selv kjennes inkluderende?
Og hva om den eleven det har fulgt ressurser med, likevel trenger et annet tilbud? Får eleven med seg ressursene videre også?
Det skaper selvsagt uro og usikkerhet rundt på skolene når store endringer i organisering skal gjennomføres. Det ville hjulpet hvis det var mulig å se hvorfor det gjøres, og at det finnes en klar virkelighetsoppfatning bak beslutningen.
Den er det ikke lett å få øye på nå. Det er alvorlig. Det gjelder de mest sårbare elevene. Av sakspapirene er det vanskelig å lese seg til om man faktisk tar ressurser fra de aller svakeste og gir til de nest- svakeste, og om man skal løse opp eksisterende fagavdelinger og -miljøer eller ikke. Det kan ikke være lett for politikerne å vite hva de skal ta stilling til.
Særlig siden det også er svært uklart om det opplæringsavdelingen ønsker seg har rot i virkeligheten. Eller mest i tomme ord om inkludering og fellesskap.
