Noen må snakke sammen

AFTENBLADET MENER: En kald krig mellom Kina og Vesten er det verden trenger minst akkurat nå.

Leder

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Denne uka skulle USAs utenriksminister Antony Blinken vært i Beijing og lunket det kjølige forholdet mellom Kina og USA sammen med Kinas president Xi Jinping.

Slik gikk det ikke. Antony Blinken sitter i Washington D.C. mens Xi Jinping sysler med sitt i den kinesiske hovedstaden. Alt på grunn av en kinesisk ballong over Amerika som USAs etterretning knytter til et omfattende spionprogram.

Tilbakeslaget i forholdet mellom de to stormaktene, kommer på det verst tenkelige tidspunktet. Etter at det oppsto en isfront mellom Kina og USA over Taiwan-spørsmålet i fjor, kom Joe Biden og Xi Jinping omsider på talefot under G20-møtet på Bali i november.

Før Bali-møtet lå de bilaterale kommunikasjonslinjene nede, men kort etter så vi utsendingene fra Washington og Beijing samarbeide under klimatoppmøtet i Egypt. Blinkens Beijing-visitt denne uka skulle være en oppfølger til Bali-samtalene, og det hører med at reisen til Kina ikke er avlyst, men utsatt på ubestemt tid.

Det er mange kort som må spilles riktig mellom de to stormaktene, men som begge har interesse av å legge på bordet. Kina er omgitt av destabiliserende naboland som Russland og Nord-Korea. Taiwan-problemet er et verkende sår mellom Kina og USA, og de har begge store interesser i Sør-Kinahavet og Arktis. I bakgrunnen spøker vår tids største utfordring: Klimaendringene.

Ifølge den amerikanske sikkerhetsstrategien som ble publisert i oktober, er «Kina den eneste stormakten med intensjon om å forandre den regelbaserte internasjonale ordenen og som har økonomiske, diplomatiske, militære og teknologiske muligheter til å gjøre det».

Kina regnes med andre ord som en trussel mot Vesten.

Du kan godt spørre hvorfor dette er vårt problem. Kina er jo skrekkelig langt unna, og vi kan sikkert leve med at det finnes verdipolitisk uenighet og at enkelte teknologiske og økonomiske forsyningskjeder blir utfordret.

Men hva om USAs forhold til Kina blir så anstrengt, at vår viktigste allierte nærmest trekker seg ut av det transatlantiske samarbeidet for å konsentrere seg om Stillehavsområdet?

Det vil føre til store sikkerhetspolitiske utfordringer for Europa. Derfor vil det være riktig at Nato går inn i et geostrategisk samarbeide med Australia, Japan og India. Det handler om å forsvare demokratiet, som er på vikende front, og det handler om å sikre et globalt handelssamkvem som vi alle kan nyte godt av.

Natosjef Jens Stoltenberg var inne på dette i sitt møte med den japanske statsministeren Fumio Kishida i slutten av januar.

Nå som luften bokstavelig talt er gått ut av ballongen, kan vi håpe at amerikanerne og kineserne tar til fornuft og igjen bestemmer seg for å møtes. Det er for mye som står på spill for oss alle.